Lokalhistoriewiki:Hovedside

Månedens lokalhistoriske verk I forbindelse med Bokåret 2019, setter Lokalhistoriewiki søkelys på den rike norske lokalhistoriske litteraturen. Gjennom «Månedens lokalhistoriske verk» framhever vi bygde-, by- og regionalhistorier som har blitt stående for ettertiden som særlig nyskapende. Vi fokuserer også på forfatterne bak verket og generelle utviklingstrekk i norsk lokalhistorie. Sjekk ut på Lokalhistoriewiki Kommende månedsdugnader Andre dugnadsoppgaver. Her finner du blant annet: Bilder som mangler informasjon. Kan du hjelpe oss med å finne ut av hvor, hvem eller hva bildene viser? Artikkelspirer som du kan hjelpe til å vokse seg store og sterke Bilder som ikke er brukt i artikler ennå Artikler som andre brukere ønsker hjelp med Artikler vi ønsker oss Bilder vi ønsker oss Delprosjekter i Lokalhistoriewiki Ukas bildespørsmål Hver uke velger vi ut et bilde på Lokalhistoriewiki som vi trenger mer opplysninger om. Som bruker på wikien kan du selv gå inn og tilføye opplysninger på [[:Fil:{{{bilde}}}|bildesiden]] – der du også kan finne de opplysningene vi har allerede – eller du kan skrive på [[Fildiskusjon:{{{bilde}}}|bildets diskusjonsside]]. Her er vi ikke bare ute etter fasitsvar – alle hint er velkomne så vi kan sirkle oss inn mot svaret. Mal:Bildespørsmål 2024-17 Smakebiter fra artiklene Alma Braathen følte seg hjemme nord for polarsirkelen. Foto utlånt av Østen Braathen. Alma Braathen (født 1906, død 1967) ble født i Jämtland av norske foreldre. Da Alma var i femårsalderen, flytta familien til Sundsvall der faren etablerte seg som sagbrukseier. Bruket gikk imidlertid konkurs som så mange andre sagbruk på den tiden, og i 1923 ble hun sendt over til Norge hvor slekten stammet fra. Det var mens hun besøkte den da 55-årige Katti Anker Møller at nysgjerrigheten på journalistikk våknet i henne. Sammen med de liberalistiske ideene som fru Anker Møller plantet i henne, skulle dette gi en meget bevisst kvinnesaksjournalist. Ja, hun ble så meget mer enn det – på grunn av sitt kvinnesaksengasjement. Hun ble en anerkjente krigskorrespondent, der felttoget i Nord-Norge sammen med reportasjene fra Vinterkrigen ble hennes journalistiske gjennombrudd. Hun benyttet ofte signaturen Brodjaga, som er det russiske uttrykket for luffer, omstreifer eller mer presist; person uten fast bopel. «Man skal ikke eie mer enn man kan ta med seg opp i ei bjørk». Alma Braathen skal ha ytret denne samiske livsvisdommen heime hos en journalistkollega, der samtalen gikk på de storartede tilbud som handelsstanden opererte med ved inngangen til 1960-tallet. Derved er også mye sagt om hennes måte å tenke og se verden på.   Les mer … Foss og omegn på amtskartet fra ca. 1830. Glomma renner i øverste venstre hjørne. Gårdsnavnet Skirset er falt ut. Området dekkes av et nettverk av gårdsveier med tildels betydelige avvik fra senere veistruktur. På kartet ser vi tydelig avmerket to kverner og to sagbruk i de to fossene nedenfor Kjærnsmotjernet. Lenger nord var det kvern ved Aulibekken, før den neste kverna er avtegnet ved Bodingbekken, nord for kartutsnittet. Inne på Skogen er en rekke setre som senere har forsvunnet. Blant dem er «Steens»-setra ved nordenden av Steinstjern. Foss er matrikkelgård nummer 204 i Udnes sogn i Nes kommune på Romerike. I middelalderen ble Foss regnet til Aulibingen og Auli sogn, som hadde egen prest. Gårdsnavnet tilhører klassen av usammensatte naturnavn i ubestemt form, den eldste navneklassen vi har. Gården ligger på tidligere havbunn omkranset av gårder med navn som i hovedsakelig peker tilbake før kristen middelalder. Husergårdene ligger i sør og vest med sitt usammensatte kulturnavn i flertall, og grensen følger en fordypning fra skogkanten til fylkesvei 175, før den følger denne nordover. I vest ligger de to Skirsetgårdene, opprinnelig en seter navngitt etter det som kan ha vært et eldre navn på Sloråa, ‘’Skir’’ eller ‘’Skira’’. Grensen følger fylkesveien til Sloråa (Slora) i nord. Mot nord grenset Foss til gården Kjærnsmo (sammensatt naturnavn) langs Sloråa og Kjærnsmotjernet. I øst er det skog.   Les mer … J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik i Falbes gate 1 fra 1897, ark. Ingvar Hjorth, fabrikken etablerte seg her året etter og var her fram til flytting til Ensjø. Gården er i dag erstattet med moderne boligblokker. Foto: Anders Beer Wilse (1920) J.L. Tiedemanns Tobaksfabrik ble grunnlagt i Christiania av rådmann Jens Jacobsen i 1730-årene. I 1778 fikk bedriften kongelig privilegium til å produsere og selge tobakk, og ble med det Norges første tobakksfabrikk. Fabrikken produserte pipe- og rulletobakk, sigaretter, sigarer og snus. Bedriften fikk sitt navn i 1833 da fabrikk på Vaterland ble overtatt av Johann Ludwig Tiedemann, som i 1849 solgte til grosserer Johan Henrik Andresen (1815-1874). Den var landets eldste og lengst overlevende tobakksfabrikk, og det største fabrikkanlegget på Ensjø var i virksomhet til 2008.   Les mer …

Ukas artikkel Lokalhistoriewiki:Hovedside/Ukas artikkel 2024-17 Ukas bilde Om lokalhistoriewiki.no Lokalhistoriewiki drives av Norsk lokalhistorisk institutt (NLI) ved Nasjonalbiblioteket. Wikien har over 2 millioner besøk i året og akkurat nå 73 430 artikler og 210 425 bilder. Om du vil bidra med å skrive, redigere eller laste opp bilder, er det bare å registrere seg som bruker! Hvis du trenger starthjelp, kan du ta en titt på hjelpesidene våre. Og om du ikke finner ut av ting, ta gjerne direkte kontakt med oss på NLI. Les mer...