Anne Moestue og Rigmor Frimannslund: Forskjell mellom sider
(Info og kjelde m.m.) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Rigmor Frimannslund|Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen]] (f. 31. januar 1911 i Bergen, d. 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi. | |||
== Familie == | |||
Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>[https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen]</ref> | |||
== | == Liv og virke == | ||
I si | Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og lappisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi. | ||
{{Spire1}} | |||
I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref> Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Frimannslund 18 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse desse samla ho inn 3487 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.<ref>Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9</ref><references group="https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen" />{{Spire1}} | |||
Sideversjonen fra 11. mar. 2021 kl. 11:49
Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (f. 31. januar 1911 i Bergen, d. 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.
Familie
Frimannslund var dotter av kapteinløytnant Bernhard Marius Frimannslund (1883-1961) og Anna Sofie Thomassen 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor Andreas Holmsen (1906-1989) og tok etternamnet hans.[1]
Liv og virke
Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter examen artium på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og lappisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.
I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa Norsk Etnologisk Gransking ved Norsk Folkemuseum. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for gards- og grannesamfunnsundersøkelsen. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.[2] Som folkeminnesamlar hjå NEG, signerte Frimannslund 18 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse desse samla ho inn 3487 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.[3]
|
