Fil:Annonse fra Nord-Norges åndssvakehjem i Harstad Tidende 03.07.1963.jpg og Rigmor Frimannslund: Forskjell mellom sider

Fra lokalhistoriewiki.no
(Forskjell mellom sider)
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side)
 
mIngen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
== Beskrivelse ==
[[Rigmor Frimannslund|Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen]] (f. 31. januar 1911 i Bergen, d. 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.  
{{Filinformasjon
|beskrivelse    = [[Nord-Norges åndssvakehjem]], [[Borkenes]] i [[Kvæfjord]] annonserte etter en traktorvant i [[Harstad Tidende]] 3. juli 1963.
|tagg            = 
|kilde          = Harstad Tidende
|dato            = 03.07.1963.
|opphavsperson  = Harstad Tidende
|lisens          = Se
|andre versjoner =
}}
== Lisensiering ==
{{cc-by-nc-nd-4.0}}


[[Kategori:Harstad kommune]]
== Familie ==
[[Kategori:Kvæfjord kommune]]
Frimannslund var dotter av kapteinløytnant [[Bernhard Marius Frimannslund]] (1883-1961) og [[Anna Sofie Thomassen]] 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor [[Andreas Holmsen (1906–1989)|Andreas Holmsen]] (1906-1989) og tok etternamnet hans.<ref>[https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen]</ref>
[[Kategori:Borkenes]]
 
[[Kategori:Trastad gård]]
== Liv og virke ==
[[Kategori:Annonser]]
Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter [[examen artium]] på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og lappisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.
[[Kategori:Sosialomsorg]]
 
[[Kategori:Gardsarbeidere]]
I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa [[Norsk Etnologisk Gransking]] ved [[Norsk Folkemuseum]]. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for [[gards- og grannesamfunnsundersøkelsen]]. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.<ref>Rogan, B og Eriksen A (red.). ''Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie.'' Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237</ref> Som folkeminnesamlar hjå [[NEG]], signerte Frimannslund 18 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse desse samla ho inn 3487 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.<ref>Moestue, A og Rosander, G. ''Spørrelister 1946-1995'', Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9</ref><references group="https://nbl.snl.no/Rigmor_Holmsen" />{{Spire1}}
[[Kategori:Avisklipp fra Nordlys]]
[[Kategori:1963]]

Sideversjonen fra 11. mar. 2021 kl. 11:49

Rigmor Modesta Frimannslund Holmsen (f. 31. januar 1911 i Bergen, d. 28. april 2006 i Bærum) var folkelivsgranskar og pioner i utviklinga av dette som universitetsfag. Ho var også Noreg sin fyrste magister i etnologi.

Familie

Frimannslund var dotter av kapteinløytnant Bernhard Marius Frimannslund (1883-1961) og Anna Sofie Thomassen 81883-1966). I 1961 gifta ho seg med professor Andreas Holmsen (1906-1989) og tok etternamnet hans.[1]

Liv og virke

Ho vaks opp i Bergen og gjekk på Sofie Lindstrøms pikeskule og Bergen katedralskule. Etter examen artium på latinlinja med gresk i 1930, byrja ho å studere norsk filologi, og orienterte seg i både arkeologi, kunsthistorie, etnografi, religionshistorie og lappisk. I 1934 vart ho teke opp som folkeminnestudent ved Universitetet i Oslo og fekk studere under Nils Lid. Som fylgje av eit rykte om at tyskarane i 1941 skulle stengje universitetet, leverte ho magisteravhandlinga sjølv om ho ikkje var heilt ferdig. Det resulterte i at Frimannslund vart Noreg sin fyrste magister i etnologi.

I 1946 fekk ho si fyrste faste stilling, som konservator hjå nyskipa Norsk Etnologisk Gransking ved Norsk Folkemuseum. Der jobba ho fram til ho fekk permisjon i 1953 for å arbeide for gards- og grannesamfunnsundersøkelsen. I 1962 tok ho over leiinga av denne fram til det vart avvikla i 1976.[2] Som folkeminnesamlar hjå NEG, signerte Frimannslund 18 unike spørjeskjema og særenmne om ulike tema som omhandlar vanlege folk sine daglegliv. Ved hjelp av desse desse samla ho inn 3487 registrerte unike svar som vert tilgjengeleggjort via domenet SAMLA.no.[3]

Denne siden er en spire.
Du kan hjelpe den
til å vokse seg
stor og sterk!
Quercus robur1 ies.jpg
Denne sida er ei spire.
Du kan hjelpe henne
til å vekse seg
stor og sterk!
  1. [1]
  2. Rogan, B og Eriksen A (red.). Etnologi og folkloristikk. En fagkritisk biografi om norsk kulturhistorie. Novus Forlag (2013) ISBN: 9788270997237
  3. Moestue, A og Rosander, G. Spørrelister 1946-1995, Norsk Etnologisk Gransking (1996). ISBN: 82-91161-11-9

Filhistorikk

Klikk på et tidspunkt for å vise filen slik den var på det tidspunktet.

Dato/klokkeslettMiniatyrbildeDimensjonerBrukerKommentar
nåværende11. mar. 2021 kl. 11:47Miniatyrbilde av versjonen fra 11. mar. 2021 kl. 11:473 228 × 1 070 (356 KB)Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag){{Filinformasjon |beskrivelse = Nord-Norges åndssvakehjem, Borkenes i Kvæfjord annonserte etter en traktorvant i Harstad Tidende 3. juli 1963. |tagg = |kilde = Harstad Tidende |dato = 03.07.1963.…

Det er ingen sider som bruker denne filen.