Lom og Skjåk realskule: Forskjell mellom sideversjoner

kategorirydding
(lenkeretting)
(kategorirydding)
 
(9 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Lom og Skjåk realskule]]''' var i verksemd frå [[1935]] til [[1968]]. Skulen vart starta på privat basis (Skjåk private millomskule), men vart seinare kommunal, i samarbeid mellom dei to kommunane som skulen fekk namn etter. Den tredje Ottadals-kommunen, [[Vågå]], har også delvis vore med i samarbeidet. Dei fyrste fem åra hadde skulen tilhald i [[Marlo skule|Marlo skulehus]] i [[Skjåk]], frå 1940 på [[Loar skule]] i [[Lom]]. Siste kullet på Lom og Skjåk realskule vart uteksaminert i 1968, etter at både Lom og Skjåk hadde innført [[niårig ungdomsskule]] frå hausten 1966. (Vågå hadde ungdomsskule på forsøksbasis alt frå 1960.)</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Marlo nybygg 1924.jpg|Marlo skule i Skjåk under oppføring. Her heldt realskulen til frå 1935 til 1940.|[[Kristian Stakston]]|1924}}
'''[[Lom og Skjåk realskule]]''' var i verksemd frå [[1935]] til [[1968]]. Skulen vart starta på privat basis (Skjåk private millomskule), men vart seinare kommunal, i samarbeid mellom dei to kommunane som skulen fekk namn etter. Den tredje Ottadals-kommunen, [[Vågå]], har også delvis vore med i samarbeidet. Dei fyrste fem åra hadde skulen tilhald i [[Marlo skule|Marlo skulehus]] i [[Skjåk]], frå 1940 på [[Loar skule]] i [[Lom]]. Siste kullet på Lom og Skjåk realskule vart uteksaminert i 1968, etter at både Lom og Skjåk hadde innført [[niårig ungdomsskule]] frå hausten 1966. (Vågå hadde ungdomsskule på forsøksbasis alt frå 1960.)</onlyinclude>


== Namnet ==
== Namnet ==
Linje 33: Linje 34:
Styrar var frå byrjinga av cand. theol. [[Johannes Rudsar]] frå Lom. Han heldt fram til og med skuleåret 1936-1937. Tryggve Fitje var så styrar 1937-1939. Han hadde artium, men ikkje embetseksamen på det tidspunktet. Frå 1939 av vart [[Alfred Gjengedal]] frå [[Hyen]] i [[Nordfjord]] tilsett. Han hadde i likskap med Rudsar med teologisk embetseksamen. Gjengedal heldt fram som styrar  også etter at skulen vart omgjort til offentleg realskule, og var det så lenge skulen var i verksemd.
Styrar var frå byrjinga av cand. theol. [[Johannes Rudsar]] frå Lom. Han heldt fram til og med skuleåret 1936-1937. Tryggve Fitje var så styrar 1937-1939. Han hadde artium, men ikkje embetseksamen på det tidspunktet. Frå 1939 av vart [[Alfred Gjengedal]] frå [[Hyen]] i [[Nordfjord]] tilsett. Han hadde i likskap med Rudsar med teologisk embetseksamen. Gjengedal heldt fram som styrar  også etter at skulen vart omgjort til offentleg realskule, og var det så lenge skulen var i verksemd.


Frå byrjinga av hadde skulestyrar Rudsar sjølv undervisning i norsk, engelsk og historie. Frå 1936 vart cand.theol. [[Hans Kvåle]] tilsett som andrelærar. Han underviste i tysk og matematikk. Dei andre var tilsette på timebasis og som hjelpelærarar, ingen av dei med embetseksamen: Folkeskulelærar Kristian Gerhard Wågen (matematikk og geografi), småbrukslærar [[Torstein Treholt]] (naturfag), biletkunstnar [[Borghild Brenna]] (teikning), byggmeister [[Amund I. Odden]] (sløyd) og løytnant Bjarne Marstein (gymnastikk). Seinare er i tillegg følgjande nemnde som lærarar ved skulen: stud. philol. Alvhild Lund (matematikk og tysk), [[Lars Ekre]] (historie, tysk og norsk), kontrollassistent Knut Dagestad (naturfag), Tryggve Fitje (fag?) og Gudrun Ødegaard (handarbeid).
Frå byrjinga av hadde skulestyrar Rudsar sjølv undervisning i norsk, engelsk og historie. Frå 1936 vart cand.theol. [[Hans Kvåle]] tilsett som andrelærar. Han underviste i tysk og matematikk. Dei andre var tilsette på timebasis og som hjelpelærarar, ingen av dei med embetseksamen: Folkeskulelærar Kristian Gerhard Wågen (matematikk og geografi), småbrukslærar [[Thorstein Treholt]] (naturfag), biletkunstnar [[Borghild Brenna]] (teikning), byggmeister [[Amund I. Odden]] (sløyd) og løytnant Bjarne Marstein (gymnastikk). Seinare er i tillegg følgjande nemnde som lærarar ved skulen: stud. philol. Alvhild Lund (matematikk og tysk), [[Lars Ekre]] (historie, tysk og norsk), kontrollassistent Knut Dagestad (naturfag), Tryggve Fitje (fag?) og Gudrun Ødegaard (handarbeid).


=== Dei fyrste kulla ===
=== Dei fyrste kulla ===
Linje 49: Linje 50:
I namnet var skulen framleis privat. Men reelt sett var kommunane sterkt engasjerte, og Skjåk kommune hadde vore det alt sidan starten i 1935.  
I namnet var skulen framleis privat. Men reelt sett var kommunane sterkt engasjerte, og Skjåk kommune hadde vore det alt sidan starten i 1935.  


Lom skulestyre tok i januar 1939 eit initiativ for å få til ein felles realskule for heile Ottadalen (Skjåk, Lom og Vågå).<ref>Dagningen 23.1.1939</ref> Eit års tid etter (januar 1940) oppmoda lærarane og styrarane ved framhaldsskulen og realskulen Skjåk kommune om å slutte seg til ei nemnd som Lom hadde nedsett for saman med Vågå å få oppretta ein statsrealskule for Ottadalen.<ref>Laagen 27.1.1940</ref>  Det kom ikkje noko ut av dette. Men eit par månaders tid etterpå (mars 1940) vedtok skulestyra i Lom og Skjåk ein plan for kombinert framhalds- og realskule for dei to bygdene. Han skulle ambulere, to år om gongen på kvar stad.<ref>Laagen18.3.1940</ref> Planane vart nok skipla av krigsutbrotet og okkupasjonen.  
Lom skulestyre tok i januar 1939 eit initiativ for å få til ein felles realskule for heile Ottadalen (Skjåk, Lom og Vågå).<ref>Dagningen 23.1.1939</ref> Eit års tid etter (januar 1940) oppmoda lærarane og styrarane ved [[framhaldsskule]]n og realskulen Skjåk kommune om å slutte seg til ei nemnd som Lom hadde nedsett for saman med Vågå å få oppretta ein statsrealskule for Ottadalen.<ref>Laagen 27.1.1940</ref>  Det kom ikkje noko ut av dette. Men eit par månaders tid etterpå (mars 1940) vedtok skulestyra i Lom og Skjåk ein plan for kombinert framhalds- og realskule for dei to bygdene. Han skulle ambulere, to år om gongen på kvar stad.<ref>Laagen18.3.1940</ref> Planane vart nok skipla av krigsutbrotet og okkupasjonen.  


I mars 1941 tok styret for realskulen opp att tanken om ein interkommunal toårig realskule for Ottadalen, «bygt på Lom og Skjåk private realskole», som det heiter i avisreferatet.<ref>Laagen 29.3.1941</ref> Styret hadde  vendt seg til skulestyra i Skjåk, Lom og Vågå i saka. Det som til slutt kom ut av drøftingane, var at Lom og Skjåk realskule fekk permanent tilhald i Lom.  
I mars 1941 tok styret for realskulen opp att tanken om ein interkommunal toårig realskule for Ottadalen, «bygt på Lom og Skjåk private realskole», som det heiter i avisreferatet.<ref>Laagen 29.3.1941</ref> Styret hadde  vendt seg til skulestyra i Skjåk, Lom og Vågå i saka. Det som til slutt kom ut av drøftingane, var at Lom og Skjåk realskule fekk permanent tilhald i Lom.  
Linje 58: Linje 59:
Det framgår ikkje klårt av dei kjeldene som er gjennomgått kva status skulen faktisk hadde – privat eller offentleg - dei næraste åra etter at han vart fast i Lom. Det er heller ikkje klårlagt kven som var den ansvarleg eigaren i privatskuletida. Formelt sett kan det knapt ha vore nokon annan enn styraren, eventuelt med kommunen/kommunane og/eller andre medeigarar.
Det framgår ikkje klårt av dei kjeldene som er gjennomgått kva status skulen faktisk hadde – privat eller offentleg - dei næraste åra etter at han vart fast i Lom. Det er heller ikkje klårlagt kven som var den ansvarleg eigaren i privatskuletida. Formelt sett kan det knapt ha vore nokon annan enn styraren, eventuelt med kommunen/kommunane og/eller andre medeigarar.


Frå og med at skulen er oppført i statskalenderen frå 1950 er er det klårt at det dreiar seg om ein offentleg, interkommunal institusjon. Og ein kan slå fast at skulen har hatt eit sterkt kommunalt preg heilt frå starten av i Skjåk i 1935, i og med at kommunen stod for lokale og finansierte friplassar, men derimot ikkje lærarløn.
Frå og med at skulen er oppført i statskalenderen frå 1950, er det klårt at det dreiar seg om ein offentleg, interkommunal institusjon. Og ein kan slå fast at skulen har hatt eit sterkt kommunalt preg heilt frå starten av i Skjåk i 1935, i og med at kommunen stod for lokale og finansierte friplassar, men derimot ikkje lærarløn.
   
   
=== Lærarar i Lom ===
=== Lærarar i Lom ===
Linje 82: Linje 83:
*Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom'', bind 3.
*Kolden, Jon: ''Bygdabok for Lom'', bind 3.
*''Laagen'' 8.9.1936, 9.9.1938
*''Laagen'' 8.9.1936, 9.9.1938
*''Norges filologer og realister'', Stavanger 1950.
*{{Norges filologer og realister 1950}}
*Steinbakke, Torstein: «Skulestellet i Skjåk», i ''Skjåk'' . Utgjeve i høve bygdajubileet 1966, Skjåk kommune 1966
*Steinbakke, Torstein: «Skulestellet i Skjåk», i ''Skjåk'' . Utgjeve i høve bygdajubileet 1966, Skjåk kommune 1966
*Teigum, Amund: Notat om historia til mellomskulen og gymnaset i Lom og Skjåk, 2006, kopi i bygdebokarkivet.
*Teigum, Amund: Notat om historia til mellomskulen og gymnaset i Lom og Skjåk, 2006, kopi i bygdebokarkivet.
*Teigum, Ivar:  ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 3: Vågå på 1900-talet''. Sel kommune og Vågå kommune 20xx.
*[[Teigum, Ivar]]:  ''Bygdebok for Vågå og Sel. Band 3: Vågå på 1900-talet''. Sel kommune og Vågå kommune 20xx.
*Wågen, Erling: ''Anna Julie – min mor. 2003''. Livsminne, mangfaldiggjort og distribuert til familie og andre interesserte.
*Wågen, Erling: ''Anna Julie – min mor. 2003''. Livsminne, mangfaldiggjort og distribuert til familie og andre interesserte.


[[Kategori:Utdanning]]
[[kategori:Lom kommune]]
[[kategori:Lom kommune]]
[[Kategori:Skjåk kommune]]
[[Kategori:Skjåk kommune]]
Linje 94: Linje 94:
[[Kategori:Etableringer i 1935]]
[[Kategori:Etableringer i 1935]]
[[Kategori:Opphør i 1968]]
[[Kategori:Opphør i 1968]]
{{F1}}
[[Kategori:Interkommunalt samarbeid]]
{{F2}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer