Lorens Bergs Vestfold-historie: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{Under samarbeid}} <onlyinclude>'''Lorens Bergs Vestfold-historie''' består av en serie bygdebøker for alle bygdene i det gamle Brunla len, utgitt i tidsrommet 1911-1920, og e...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Under samarbeid}}
{{Under samarbeid}}
<onlyinclude>'''[[Lorens Bergs Vestfold-historie]]''' består av en serie bygdebøker for alle bygdene i det gamle [[Brunla len]], utgitt i tidsrommet 1911-1920, og en påbegynt tilsvarende serie for bygdene i [[Tunsberg len]] (utgitt 1920-1922). Seriene var ment å skulle inngå i et planlagt helhetlig bokverk om Vestfolds historie som aldri ble fullt ut realisert. Men [[Lorens Berg|Lorens Bergs]] seks ferdigstilte enkeltbind var skrevet etter en fast plan, og med en innsikt og faglig dyktighet som gjorde dem til mønster for mange bygdebokverk i ettertid.
<onlyinclude>
{{thumb|Lorens Berg - Tjølling - Omslag.jpg|Omslaget til Tjølling bygdebok fra 1915}}'''[[Lorens Bergs Vestfold-historie]]''' består av en serie bygdebøker for alle bygdene i det gamle [[Brunla len]], utgitt i tidsrommet 1911-1920, og en påbegynt tilsvarende serie for bygdene i [[Tunsberg len]] (utgitt 1920-1922). Seriene var ment å skulle inngå i et planlagt helhetlig bokverk om Vestfolds historie som aldri ble fullt ut realisert. Men [[Lorens Berg|Lorens Bergs]] seks ferdigstilte enkeltbind var skrevet etter en fast plan, og med en innsikt og faglig dyktighet som gjorde dem til mønster for mange bygdebokverk i ettertid.


{{thumb|Lorens_Berg.jpg|Fotografi av Lorens Berg|Kodal bygdeleksikon}}
Verket står som en milepel i den faglige oppgraderingen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Den gamle sjangeren «bygdebeskrivelser» skulle omdannes til «bygdehistorie», og historia skulle utarbeides i samsvar med aksepterte historievitenskapelige standarder og metoder. Emnevalg og vektlegging skulle helst stemme med gjeldende oppfatninger innen akademia av hva som var viktig og mindre viktig i historiske framstillinger. Det ble lagt sterk vekt på at lokalhistorien skulle bidra til å utdype og raffinere framstillingen av større sammenhenger. Bygdebøker, by- og distriktshistorier skulle bli byggesteiner i rikshistoria.</onlyinclude>  
Verket står som en milepel i den faglige oppgraderingen av lokalhistorien som fant sted på begynnelsen av 1900-tallet. Den gamle sjangeren «bygdebeskrivelser» skulle omdannes til «bygdehistorie», og historia skulle utarbeides i samsvar med aksepterte historievitenskapelige standarder og metoder. Emnevalg og vektlegging skulle helst stemme med gjeldende oppfatninger innen akademia av hva som var viktig og mindre viktig i historiske framstillinger. Det ble lagt sterk vekt på at lokalhistorien skulle bidra til å utdype og raffinere framstillingen av større sammenhenger. Bygdebøker, by- og distriktshistorier skulle bli byggesteiner i rikshistoria.</onlyinclude>  


Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer