Lorentz Nødtvedt: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb|Lorentz Nødtvedt foto.jpg|Lorentz Nødtvedt |Ukjent, hentet fra Juul Møller (1965): ''Studentene fra 1940''.}}

'''[[Lorentz  Nødtvedt|Lorentz Christian Schrøder Nødtvedt]]''' (født 2. desember 1920 i [[Stavern]], død 8. september 1977 i [[Oslo]]) var sivilingeniør, i en årrekke ansvarlig for [[Tandbergs Radiofabrikk]]s utvikling av høykvalitets båndopptakere, som var viktig for bedriftens inntjening, ekspansjon og internasjonale renommé på 1950- og 1960-tallet.  

Lorentz  Nødtvedt var sønn av fabrikkeier Johan Martin Knudsen Nødtvedt (1880-1935) og Rachel Schrøder (1884-1972), og ble gift i 1948 med danselærer Ragnhild Barre (f. 1923).  

Lorentz Nødtvedt tok examen artium i Larvik 1940. Etter ett års praksis i industrien begynte han på svakstrømlinjen ved [[Norges tekniske høgskole]] i 1941. Han avbrøt studiene under krigen, og deltok aktivt i [[Milorg]] i Telemark.  

Nødtvedt fullførte utdannelsen ved NTH i 1947. Deretter fikk han ansettelse ved [[NRK]]s tekniske avdeling, hvor han arbeidet med elektroakustisk studioutstyr. Det var nær kontakt mellom NRK og radiofabrikkene rett etter krigen,  og i 1948 gikk Nødtvedt over til [[Vebjørn Tandberg]] og hans [[Tandbergs Radiofabrikk]]. Tandberg ønsket bistand til å utvikle en båndopptaker for privat bruk.

Lorentz Nødtvedt ledet Tandbergs arbeid med å utvikle et revolusjonerende lydhode med meget god lydkvalitet. Den første båndopptakeren kom på markedet i 1952, og den neste 20-årsperioden kom stadig nye og mer avanserte modeller, også for profesjonelt bruk. Tandbergs båndopptakere ble eksportert over hele verden.  Nødtvedt  gjorde seg bemerket ved at han fulgte  hele prosessen fra design gjennom produksjonen til det ferdig produkt.  

Tross deltok sykdom var Nødtvedt på 1970-årene både teknisk direktør og ressursperson i Tandbergs arbeid med å  overkomme  vanskelighetene bedriften befant seg i. Han døde året før  Tandbergs Radiofabrikk gikk konkurs.