4 019
redigeringer
→Tilbake til akademia
| Linje 75: | Linje 75: | ||
I 1746 ble det igjen tillatt å drive teater i København, etter at det under den pietistiske [[Christian VI]] fra 1730 til 1746 hadde vært forbud mot dette. Flere av Holbergs komedier ble raskt satt opp. Holberg engasjerte seg en del bak kulissene, blant annet som leder for et teater på Kongens Nytorv, der Det Kongelige Teater nå ligger, i noen uker i 1752. | I 1746 ble det igjen tillatt å drive teater i København, etter at det under den pietistiske [[Christian VI]] fra 1730 til 1746 hadde vært forbud mot dette. Flere av Holbergs komedier ble raskt satt opp. Holberg engasjerte seg en del bak kulissene, blant annet som leder for et teater på Kongens Nytorv, der Det Kongelige Teater nå ligger, i noen uker i 1752. | ||
Holberg gifta seg aldri, og han levde enkelt. Han tok for det meste hånd om boksalg sjøl, og han fikk også god avkastning på universitetseiendommene han henta professorlønna fra. Omkring 1730 begynte formuen hans å vokse kraftig, blant annet som følge av noen heldige investeringer i eiendom etter bybrannen i København 1728. Han plasserte etter hvert mer i jordegods, blant annet to større gårder på Midt-Sjælland, Brorup ved Slagelse og Tersløse ved Sorø. Han engasjerte seg direkte i drifta av gårdene. | Holberg gifta seg aldri, og han levde enkelt. Han tok for det meste hånd om boksalg sjøl, og han fikk også god avkastning på universitetseiendommene han henta professorlønna fra. Omkring 1730 begynte formuen hans å vokse kraftig, blant annet som følge av noen heldige investeringer i eiendom etter bybrannen i København 1728. Han plasserte etter hvert mer i jordegods, blant annet to større gårder på Midt-Sjælland, Brorup ved Slagelse og Tersløse ved Sorø. Han engasjerte seg direkte i drifta av gårdene. Han ble i 1747 opphøyet i friherre standen og hans gods Brorup og flere andre gårder på Sjælland ble samlet i et baroni. | ||
I 1748 hadde han blitt universitets senior, og hadde rett til å trekke seg tilbake fra alle verv. Han ble bedt om å fortsette som kvestor, og valgte å gjøre dette. Men i 1751 fikk han kritikk fra rektor Peder Holm for å ikke være punktlig i regnskapsføringa, og dette førte til at han trakk seg. Han skjønte senere at dette var en overreaksjon, og fikk anledning til å tre tilbake på en mer verdig måte. Etter dette ble han trukket inn i planlegging av gjenåpninga av Sorø akademi. | I 1748 hadde han blitt universitets senior, og hadde rett til å trekke seg tilbake fra alle verv. Han ble bedt om å fortsette som kvestor, og valgte å gjøre dette. Men i 1751 fikk han kritikk fra rektor Peder Holm for å ikke være punktlig i regnskapsføringa, og dette førte til at han trakk seg. Han skjønte senere at dette var en overreaksjon, og fikk anledning til å tre tilbake på en mer verdig måte. Etter dette ble han trukket inn i planlegging av gjenåpninga av Sorø akademi. Alt sitt gods legerede han til Sorø ridderlige skole, foruten 12 000 rdl. a parte og 16 000 rdl. til skikkelige jomfruers utstyr. | ||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||