Ludvig Holberg: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 88: Linje 88:


I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i [[Oslo|Christiania]] oppkalt etter seg, og vi finner også [[Holbergs gate (Kristiansand)|Holbergs gate]] i [[Kristiansand]]. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen.  [[Holbergsalmenning]] i Bergen ligger mellom [[Klosteret]] og [[Strandgaten]]. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. [[Jeppes vei]], [[Henriks vei (Oslo)|Henriks vei]] og [[Pernilles vei (Oslo)|Pernilles vei]] i Oslo er oppkalt etter skikkelser fra hans komedier.
I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i [[Oslo|Christiania]] oppkalt etter seg, og vi finner også [[Holbergs gate (Kristiansand)|Holbergs gate]] i [[Kristiansand]]. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen.  [[Holbergsalmenning]] i Bergen ligger mellom [[Klosteret]] og [[Strandgaten]]. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. [[Jeppes vei]], [[Henriks vei (Oslo)|Henriks vei]] og [[Pernilles vei (Oslo)|Pernilles vei]] i Oslo er oppkalt etter skikkelser fra hans komedier.
== Holberg og slavehandelen ==
I 2020 oppsto en diskusjon omkring Holbergs rolle i [[Slavehandel|slavehandelen]]. Dette skjedde i forbindelse med at flere statuer av slavehandlere og andre var revet rundt omkring i verden. Det kom da et krav om at blant annet [[Holbergmonumentet]] ved [[Nationaltheatret]] i [[Oslo]] måtte fjernes.
I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene». Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering.
Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i noen måneder i 1731/1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig må man spørre seg om det i det hele tatt er greit å tjene penger på andre menneskers lidelse - fritas man for moralsk ansvar dersom det viste seg at investeringa ikke var særlig lønnsom?
== Referanser ==
<references />


==Kilder==
==Kilder==
Linje 93: Linje 103:
* Vinje, Eiliv: [https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg Ludvig Holberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Vinje, Eiliv: [https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg Ludvig Holberg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Forsøg til et lexicon over danske, norske, og islandske lærde menn. Jens Worm 1784
* Forsøg til et lexicon over danske, norske, og islandske lærde menn. Jens Worm 1784
* Myklebust, Terje: ''Den atlantiske slavehandel''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008062304053}}.


{{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}}
{{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}}