Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
({{bm}}) |
|||
| (13 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 75: | Linje 75: | ||
I 1746 ble det igjen tillatt å drive teater i København, etter at det under den pietistiske [[Christian VI]] fra 1730 til 1746 hadde vært forbud mot dette. Flere av Holbergs komedier ble raskt satt opp. Holberg engasjerte seg en del bak kulissene, blant annet som leder for et teater på Kongens Nytorv, der Det Kongelige Teater nå ligger, i noen uker i 1752. | I 1746 ble det igjen tillatt å drive teater i København, etter at det under den pietistiske [[Christian VI]] fra 1730 til 1746 hadde vært forbud mot dette. Flere av Holbergs komedier ble raskt satt opp. Holberg engasjerte seg en del bak kulissene, blant annet som leder for et teater på Kongens Nytorv, der Det Kongelige Teater nå ligger, i noen uker i 1752. | ||
Holberg gifta seg aldri, og han levde enkelt. Han tok for det meste hånd om boksalg sjøl, og han fikk også god avkastning på universitetseiendommene han henta professorlønna fra. Omkring 1730 begynte formuen hans å vokse kraftig, blant annet som følge av noen heldige investeringer i eiendom etter bybrannen i København 1728. Han plasserte etter hvert mer i jordegods, blant annet to større gårder på Midt-Sjælland, Brorup ved Slagelse og Tersløse ved Sorø. Han engasjerte seg direkte i drifta av gårdene. | Holberg gifta seg aldri, og han levde enkelt. Han tok for det meste hånd om boksalg sjøl, og han fikk også god avkastning på universitetseiendommene han henta professorlønna fra. Omkring 1730 begynte formuen hans å vokse kraftig, blant annet som følge av noen heldige investeringer i eiendom etter bybrannen i København 1728. Han plasserte etter hvert mer i jordegods, blant annet to større gårder på Midt-Sjælland, Brorup ved Slagelse og Tersløse ved Sorø. Han engasjerte seg direkte i drifta av gårdene. Han ble i 1747 opphøyet i friherre standen og hans gods Brorup og flere andre gårder på Sjælland ble samlet i et baroni og han ble baron. | ||
I 1748 hadde han blitt universitets senior, og hadde rett til å trekke seg tilbake fra alle verv. Han ble bedt om å fortsette som kvestor, og valgte å gjøre dette. Men i 1751 fikk han kritikk fra rektor Peder Holm for å ikke være punktlig i regnskapsføringa, og dette førte til at han trakk seg. Han skjønte senere at dette var en overreaksjon, og fikk anledning til å tre tilbake på en mer verdig måte. Etter dette ble han trukket inn i planlegging av gjenåpninga av Sorø akademi. | I 1748 hadde han blitt universitets senior, og hadde rett til å trekke seg tilbake fra alle verv. Han ble bedt om å fortsette som kvestor, og valgte å gjøre dette. Men i 1751 fikk han kritikk fra rektor Peder Holm for å ikke være punktlig i regnskapsføringa, og dette førte til at han trakk seg. Han skjønte senere at dette var en overreaksjon, og fikk anledning til å tre tilbake på en mer verdig måte. Etter dette ble han trukket inn i planlegging av gjenåpninga av Sorø akademi. Alt sitt gods skjenket han til Sorø ridderlige skole, foruten 12 000 rdl. a parte og 16 000 rdl. til skikkelige jomfruers utstyr. | ||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||
{{thumb|Holbergs gate A-70091 Ua 0001 021.jpg|Motiv fra Holbergs gate i Oslo.|K. Johansen / Oslo byarkiv}} | {{thumb|Holbergs gate A-70091 Ua 0001 021.jpg|Motiv fra Holbergs gate i Oslo.|K. Johansen / Oslo byarkiv}} | ||
De siste somrene av sitt liv var Holberg på Tersløse. Sommeren 1753 blei han sjuk og sengeliggende. Han døde natt til 28. januar 1754, og blei bisatt i Vor Frue Kirke i København 5. februar. Ved juletider samme år blei liket flytta til Sorø, der det var gjort i stand gravplass inne i klosterkirka. 28. desember var det sørgehøytid på akademiet i Sorø. | |||
Det tok tid før Holberg ble allment kjent i Norge. Komediene ble først satt opp her til lands hundre år etter at han hadde skrevet dem. Etterhvert som det norske publikum ble kjent med ham, innså mange at her hadde vi en stor, norsk forfatter kamuflert som danske. Blant annet ble han sammen med [[Johan Sebastian Welhaven]] framheva som et ideal av [[Aasmund Olavsson Vinje]]. | Det tok tid før Holberg ble allment kjent i Norge. Komediene ble først satt opp her til lands hundre år etter at han hadde skrevet dem. Etterhvert som det norske publikum ble kjent med ham, innså mange at her hadde vi en stor, norsk forfatter kamuflert som danske. Blant annet ble han sammen med [[Johan Sebastian Welhaven]] framheva som et ideal av [[Aasmund Olavsson Vinje]]. | ||
I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i [[Oslo|Christiania]] oppkalt etter seg, og vi finner også [[Holbergs gate (Kristiansand)|Holbergs gate]] i [[Kristiansand]]. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. [[Jeppes vei]], [[Henriks vei (Oslo)|Henriks vei]] og [[Pernilles vei (Oslo)|Pernilles vei]] i Oslo er oppkalt etter skikkelser fra hans komedier. | I 1860-åra fikk han [[Holbergs gate (Oslo)|Holbergs gate]] og [[Holbergs plass (Oslo)|Holbergs plass]] i [[Oslo|Christiania]] oppkalt etter seg, og vi finner også [[Holbergs gate (Kristiansand)|Holbergs gate]] i [[Kristiansand]]. I 1884 ble det reist en statue på [[Vågsallmenningen]] i Bergen. [[Holbergsalmenning]] i Bergen ligger mellom [[Klosteret]] og [[Strandgaten]]. På [[Nationaltheatret]] i Oslo står hans navn sammen med [[Henrik Ibsen]]s og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s over hovedinngangen, og ved siden av bygningen står [[Holbergmonumentet]]. [[Jeppes vei]], [[Henriks vei (Oslo)|Henriks vei]] og [[Pernilles vei (Oslo)|Pernilles vei]] i Oslo er oppkalt etter skikkelser fra hans komedier. | ||
== Holberg og slavehandelen == | |||
I 2020 oppsto en diskusjon omkring Holbergs rolle i [[Slavehandel|slavehandelen]]. Dette skjedde i forbindelse med at flere statuer av slavehandlere og andre var revet rundt omkring i verden. Det kom da et krav om at blant annet [[Holbergmonumentet]] ved [[Nationaltheatret]] i [[Oslo]] måtte fjernes. | |||
I denne sammenheng ble det en diskusjon om hvorvidt Holberg hadde investert i slavehandel eller ikke. Blant artiklene som hevda at han ikke hadde gjort det, i hvert fall ikke i noen betydelig grad, var en av [[Marianne Solberg]] som ble trykt flere steder.<ref>Solberg, Marianne: [https://www.tv2.no/a/11501213/ Holberg var ikke slavehandler], TV2.</ref> Her oppgis det at oppfatningen av Holberg som investor i slavehandel er en misforståelse, og at den stammer fra danske Asger Ahlbergs bok ''Ludvig Holbergs poetiske maskerade'' fra 1978. Dette medfører ikke riktighet. Året før hadde norske [[Terje Myklebust]] nemlig skrevet: «Blant de mange samfunnsstøtter som hadde interesser i den dansk-norske slavehandelen, kan nevnes Ludvig Holberg. Som den forsiktige forretningsmannen han var, trakk han riktignok pengene sine ut etter et par år, da utbyttet ikke hadde svart til forventningene».<ref>Myklebust 1977: 42.</ref> Også Ahlberg nevnte at det var en kortvarig investering. Myklebust oppgir ikke noen kilde; det framstår som om dette for ham var allmennkunnskap allerede før Ahlberg ga ut sin bok. | |||
Det er heva over tvil at Holberg faktisk eide en obligasjon i [[Det vestindiske-guineiske kompani]], og at han hadde denne i en periode omkring 1730–1732. Verdien var 600 [[riksdaler]]. Dette selskapet hadde hovedansvaret for den dansk-norske slavehandelen. Diskusjonen omkring Holbergs interesser i slavehandelen koker da dels ned til om han hadde aksje (altså var medeier) eller om han hadde en obligasjon (hadde gitt et lån). Selv om det er dokumentert at det var en obligasjon, var han med på å finansiere selskapet som drev slavehandel, og han tjente penger på det. Det andre viktige punktet er hvor mye han tjente: Han skal ha tjent bare 18 eller 36 riksdaler i renter på obligasjonen, ettersom den raskt ble innløst. Dermed må man si at det er feil å påstå, som enkelte har gjort, at han bygde sin formue på slavehandel. Samtidig er det slik at han tjente penger på menneskelig lidelse; han tjente bare lite på det fordi det viste seg å ikke være en særlig lønnsom investering. | |||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Vinje, Eiliv: [https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg Ludvig Holberg] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Vinje, Eiliv: [https://nbl.snl.no/Ludvig_Holberg Ludvig Holberg] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
* Forsøg til et lexicon over danske, norske, og islandske lærde menn. Jens Worm 1784 | |||
* Myklebust, Terje: ''Den atlantiske slavehandel''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008062304053}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}} | {{DEFAULTSORT:Holberg, Ludvig}} | ||
| Linje 103: | Linje 114: | ||
[[kategori:Fødsler i 1684]] | [[kategori:Fødsler i 1684]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1754]] | [[Kategori:Dødsfall i 1754]] | ||
{{bm}} | |||