291 440
redigeringer
→Tilbake til akademia
| Linje 54: | Linje 54: | ||
==Tilbake til akademia== | ==Tilbake til akademia== | ||
{{thumb|Holbergs Danmarkshistorie 3.jpg|Tittelbladet fra bind III av ''Dannemarks Riges Historie'', utgitt 1735.}} | |||
Holberg gikk tilbake til historiefaget mot slutten av 1720-åra. Han ga ut ''Dannemarks og Norges Beskrivelse'' i 1729. Den første halvdelen av boka er en bred kulturhistorisk framstilling av dobbeltmonarkiet, der han støtter seg på nyere forskning. Men den andre halvdelen er helt annerledes; der har han satt inn manuskriptet fra 1713. | Holberg gikk tilbake til historiefaget mot slutten av 1720-åra. Han ga ut ''Dannemarks og Norges Beskrivelse'' i 1729. Den første halvdelen av boka er en bred kulturhistorisk framstilling av dobbeltmonarkiet, der han støtter seg på nyere forskning. Men den andre halvdelen er helt annerledes; der har han satt inn manuskriptet fra 1713. | ||
''Dannemarks Riges Historie'' fra 1732–1735 ble Holbergs | ''Dannemarks Riges Historie'' fra 1732–1735 ble Holbergs hovedverk innen historie, og her gjennomfører han sin plan på en bedre måte. Det første bindet dekker tida fram til 1588, mens andre bind dekker perioden 1588–1670. Andre bind er stort sett basert på hans egen forskning, for her hadde han lite annet å støtte seg på. Han viser gode evner til syntese, disponerte stoffet godt og språket er i en lett, kåserende stil som ble godt mottatt. | ||
I 1730 fikk han endelig professoratet i historie som han hadde ønska seg lenge. Han ga ut ei lærebok i historie og en i geografi, begge på latin. Samme år holdt han minnetale over [[Frederik IV]]. I årene 1735–1736 var han rektor ved Københavns universtitet, og i 1737 ble han kvestor, det vil si forretningsfører. Det vervet hadde han helt til 1751. | I 1730 fikk han endelig professoratet i historie som han hadde ønska seg lenge. Han ga ut ei lærebok i historie og en i geografi, begge på latin. Samme år holdt han minnetale over [[Frederik IV]]. I årene 1735–1736 var han rektor ved Københavns universtitet, og i 1737 ble han kvestor, det vil si forretningsfører. Det vervet hadde han helt til 1751. | ||
| Linje 76: | Linje 77: | ||
Holberg gifta seg aldri, og han levde enkelt. Han tok for det meste hånd om boksalg sjøl, og han fikk også god avkastning på universitetseiendommene han henta professorlønna fra. Omkring 1730 begynte formuen hans å vokse kraftig, blant annet som følge av noen heldige investeringer i eiendom etter bybrannen i København 1728. Han plasserte etter hvert mer i jordegods, blant annet to større gårder på Midt-Sjælland, Brorup ved Slagelse og Tersløse ved Sorø. Han engasjerte seg direkte i drifta av gårdene. | Holberg gifta seg aldri, og han levde enkelt. Han tok for det meste hånd om boksalg sjøl, og han fikk også god avkastning på universitetseiendommene han henta professorlønna fra. Omkring 1730 begynte formuen hans å vokse kraftig, blant annet som følge av noen heldige investeringer i eiendom etter bybrannen i København 1728. Han plasserte etter hvert mer i jordegods, blant annet to større gårder på Midt-Sjælland, Brorup ved Slagelse og Tersløse ved Sorø. Han engasjerte seg direkte i drifta av gårdene. | ||
I 1748 hadde han blitt universitets senior, og hadde rett til å trekke seg tilbake fra alle verv. Han ble bedt om å fortsette som kvestor, og valgte å gjøre dette. Men i 1751 fikk han kritikk fra rektor Peder Holm for å ikke være punktlig i regnskapsføringa, og dette førte til at han trakk seg. Han skjønte senere at dette var en overreaksjon, og fikk anledning til å tre tilbake på en mer verdig måte. Etter dette ble han trukket inn i planlegging av gjenåpninga av Sorø akademi. | I 1748 hadde han blitt universitets senior, og hadde rett til å trekke seg tilbake fra alle verv. Han ble bedt om å fortsette som kvestor, og valgte å gjøre dette. Men i 1751 fikk han kritikk fra rektor Peder Holm for å ikke være punktlig i regnskapsføringa, og dette førte til at han trakk seg. Han skjønte senere at dette var en overreaksjon, og fikk anledning til å tre tilbake på en mer verdig måte. Etter dette ble han trukket inn i planlegging av gjenåpninga av Sorø akademi. | ||
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||