Skribenter
87 027
redigeringer
→Komposisjoner
(→Komposisjoner: mer) |
|||
| Linje 21: | Linje 21: | ||
Allerede i [[1836]] tilbø han for salg et variasjonsverk for orgel, ''Hvo veed, hvor nær mig er min Ende'', uten at dette vakte særlig interesse. I 1841 utgav han et klaverarrangement, ''Norske Fjeld-Melodier'', mens han året før hadde han på anmodning av [[Jørgen Moe]] ordnet melodibilaget til ''Samling af Sange, Folkeviser og Stev'', og dette er den første dokumenterte interessen for folkemusikk hos ham. | Allerede i [[1836]] tilbø han for salg et variasjonsverk for orgel, ''Hvo veed, hvor nær mig er min Ende'', uten at dette vakte særlig interesse. I 1841 utgav han et klaverarrangement, ''Norske Fjeld-Melodier'', mens han året før hadde han på anmodning av [[Jørgen Moe]] ordnet melodibilaget til ''Samling af Sange, Folkeviser og Stev'', og dette er den første dokumenterte interessen for folkemusikk hos ham. | ||
I ulike sangsamlinger skrev Lindeman melodier til flere tusen tekster. Noen melodier kunne benyttes til flere sanger, men det ble det et betydelig antall komposisjoner. Sæærlig viktig bidrag fra Lindeman var hans mange salmemelodier. I [[1871]] utkom hans ''Melodier til Landstads Salmebog'', som ble autorisert til bruk i [[Den norske kirke]]. Den var et omfattende verk som høstet stor anerkjennelse, og var i bruk helt til ''Koralbok for Den norske kirke'' kom i [[1920-årene]]. Før dette hadde han vært involvert i den såkalte salmesangstriden, hvor det ble diskutert om en skulle gå tilbake til [[renessansen]]s gamle rytmiske koraler. Dette var standpunkjtet som først ble fremmet av sangpedagogen [[Johan Didrik Behrens]] og striden sto hovedsakelig mellom ham og Lindeman. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte sin fars oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var imidleetid en strid som pågikk i nærmere 30 år. | I ulike sangsamlinger skrev Lindeman melodier til flere tusen tekster. Noen melodier kunne benyttes til flere sanger, men det ble det et betydelig antall komposisjoner. Sæærlig viktig bidrag fra Lindeman var hans mange salmemelodier. I [[1871]] utkom hans ''Melodier til Landstads Salmebog'', som ble autorisert til bruk i [[Den norske kirke]]. Den var et omfattende verk som høstet stor anerkjennelse, og var i bruk helt til ''Koralbok for Den norske kirke'' kom i [[1920-årene]]. Før dette hadde han vært involvert i den såkalte salmesangstriden, hvor det ble diskutert om en skulle gå tilbake til [[renessansen]]s gamle rytmiske koraler. Dette var standpunkjtet som først ble fremmet av kordirigenten og sangpedagogen [[Johan Didrik Behrens]] og striden sto hovedsakelig mellom ham og Lindeman. Lindeman var imot dette og mente det var lite hensiktsmessig å endre de innsungne formene som var i bruk. Han delte sin fars oppfatning om at en koralbok skulle fremskynde en enhetlig praksis uten å innføre noe nytt. Dette var imidleetid en strid som pågikk i nærmere 30 år. | ||
For orgel laget han foruten salmemelodier og leilighetssanger til begravelser også mange fuger. Kjente orgelverker er ''Variasjonene over «Hvo ikkun lader Herren raade»'' og ''Tre Fuger over Navnet B A C H'' som han komponerte i siste halvdel av 1850-årene. I 1881 ble ''36 Fugerte Preludier for Orgel'' ble utgitt, og i 1883 kom et hefte med ''54 små Preludier''. I dette heftet skrev Lindeman i forordet at disse preludiene var laget som en kontrast til de mange mer lettbente preludiesamlinger som i de senere årene dukket opp. | For orgel laget han foruten salmemelodier og leilighetssanger til begravelser også mange fuger. Kjente orgelverker er ''Variasjonene over «Hvo ikkun lader Herren raade»'' og ''Tre Fuger over Navnet B A C H'' som han komponerte i siste halvdel av 1850-årene. I 1881 ble ''36 Fugerte Preludier for Orgel'' ble utgitt, og i 1883 kom et hefte med ''54 små Preludier''. I dette heftet skrev Lindeman i forordet at disse preludiene var laget som en kontrast til de mange mer lettbente preludiesamlinger som i de senere årene dukket opp. | ||
Lindeman skrev også flere verk for klaver og større verker innen kirkemusikk. Blant disse er kantater til universitetets minnefest for kong [[Karl XV]] i 1872 (sammen med [[Jørgen Moe]]), og sørgehøytideligheten ved [[Nikolai Frederik Severin | Lindeman skrev også flere verk for klaver og større verker innen kirkemusikk. Blant disse er kantater til universitetets minnefest for kong [[Karl XV]] i 1872 (sammen med [[Jørgen Moe]]), og sørgehøytideligheten ved [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvigs]] død samme år (sammen med [[Bjørnstjerne Bjørnson]]). Han skrev også kroningskantaten for kor, orgel og messingblåsere ved kroningen av kong [[Oscar II]] og dronning [[Sophie av Nassau|Sofie]] i [[Nidarosdomen]] i [[1873]]. Her brukte han Felix Mendelssohn som forbilde og arrangerte to av sine salmer for dobbeltkor og messingblåsere. I [[1876]] skrev han en kantate til innvielsen av Bygdøy kapell. | ||
Han er representert i ''Norsk Salmebok'' med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kirken den er et gammelt hus», «Krist stod opp av døde», «Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar». Han er også representert med flere av komposisjonene i den [[Den katolske kirke|katolske]] salmeboken, ''Lov Herren''. | Han er representert i ''Norsk Salmebok'' med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kirken den er et gammelt hus», «Krist stod opp av døde», «Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar». Han er også representert med flere av komposisjonene i den [[Den katolske kirke|katolske]] salmeboken, ''Lov Herren''. | ||