Skribenter
87 027
redigeringer
mer
(→Første reise 1848: korr) |
(mer) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv av en søskenflokk på ti og var sønn og elev av [[Ole Andreas Lindeman]] og fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Han fikk undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres. For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden. | Lindeman vokste opp i Trondheim som nummer syv av en søskenflokk på ti og var sønn og elev av [[Ole Andreas Lindeman]] og fikk slik sin musikalske skolering innen musikkteori, klaver- og orgelspill innenfor familien. Han fikk undervisning i cello av [[Fredrik Carl Lemming]]. Man ble tidlig oppmerksom på hans spesielle musikalske evner, og faren refererte til ham dersom spørsmål skulle besvares eller særlige oppgaver utføres. For å få en akademisk utdannelse ble han i 1833 sendt til Christiania for å ta [[examen artium]] og deretter studere teologi ved [[Det kgl. Frederiks Universitet]] i hovedstaden. | ||
27. september 1848 giftet han seg med Aminda Magnhilde Brynie (1828–1904). | |||
== Musikalsk virke == | == Musikalsk virke == | ||
| Linje 27: | Linje 29: | ||
Lindeman skrev også flere verk for klaver og større verker innen kirkemusikk. Blant disse er kantater til universitetets minnefest for kong [[Karl XV]] i 1872 (sammen med [[Jørgen Moe]]), og sørgehøytideligheten ved [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvigs]] død samme år (sammen med [[Bjørnstjerne Bjørnson]]). Han skrev også kroningskantaten for kor, orgel og messingblåsere ved kroningen av kong [[Oscar II]] og dronning [[Sophie av Nassau|Sofie]] i [[Nidarosdomen]] i [[1873]]. Her brukte han Felix Mendelssohn som forbilde og arrangerte to av sine salmer for dobbeltkor og messingblåsere. I [[1876]] skrev han en kantate til innvielsen av Bygdøy kapell. | Lindeman skrev også flere verk for klaver og større verker innen kirkemusikk. Blant disse er kantater til universitetets minnefest for kong [[Karl XV]] i 1872 (sammen med [[Jørgen Moe]]), og sørgehøytideligheten ved [[Nikolai Frederik Severin Grundtvig|Grundtvigs]] død samme år (sammen med [[Bjørnstjerne Bjørnson]]). Han skrev også kroningskantaten for kor, orgel og messingblåsere ved kroningen av kong [[Oscar II]] og dronning [[Sophie av Nassau|Sofie]] i [[Nidarosdomen]] i [[1873]]. Her brukte han Felix Mendelssohn som forbilde og arrangerte to av sine salmer for dobbeltkor og messingblåsere. I [[1876]] skrev han en kantate til innvielsen av Bygdøy kapell. | ||
Han er representert i ''Norsk Salmebok'' med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kirken den er et gammelt hus», «Krist stod opp av døde», «Påskemorgen slukker sorgen», «Apostlene satt i Jerusalem», «Et barn er født i Betlehem» og «No livnar det i lundar». Særlig «Kirken den er et gammelt hus» brukes også utenfor Norges grenser. Han er representert med | Han er representert i ''Norsk Salmebok'' med 39 komposisjoner. Blant disse er noen av de mest kjent salmer i norsk tradisjon, som for eksempel «Kirken den er et gammelt hus» (1840), «Krist stod opp av døde» (1870), «Påskemorgen slukker sorgen» (1864), «Apostlene satt i Jerusalem» (1865), «Et barn er født i Betlehem» (1871) og «No livnar det i lundar» (1875). Særlig «Kirken den er et gammelt hus» brukes også utenfor Norges grenser. Han er representert med 23 komposisjoner i den [[Den katolske kirke|katolske]] salmeboken ''Lov Herren'' fra [[2000]], herunder de nevnte. | ||
Lindemans mange utgivelser av barne- og skolesanger har vært viktige for utviklingen av en nasjonal sangtradisjon, og som hans bidrag til kirkesangen har preget denne til lenge | Lindemans mange utgivelser av barne- og skolesanger har vært viktige for utviklingen av en nasjonal sangtradisjon, og som hans bidrag til kirkesangen har preget denne til lenge etter hans død. | ||
== Folkemusikksamler == | == Folkemusikksamler == | ||
I tråd med den tids økende interesse for eldre norsk kultur og tradisjoner, ble det også en stigende interesse for folkekultur og herunder folkemusikk. Lindeman ble fra [[1843]] involvert i prestedatteren [[Olea Crøger]]s planlagte utgivelse av norske folkeviser. | I tråd med den tids økende interesse for eldre norsk kultur og tradisjoner, ble det også en stigende interesse for folkekultur og herunder folkemusikk. Lindeman ble fra [[1843]] involvert i prestedatteren [[Olea Crøger]]s planlagte utgivelse av norske folkeviser. | ||
=== Første reise 1848 === | === Første reise 1848 === | ||
I [[1848]] søkte han og fikk fra universitetet økonomisk støtte til et reisestipend for å reise rundt i norske fjellbygder for å opptegne folkemelodier. Han gjennomført samme | {{thumb|Valdres Folkemuseum - Andris Vang-støga.jpg|Stua til [[Andris Vang]]. Andris Eivindsson Vang (1795–1877) var en viktig kilde for Lindeman i [[Valdres]]|[[Bruker:Jeblad|John Erling Blad]]}} | ||
I [[1848]] søkte han og fikk fra universitetet økonomisk støtte til et reisestipend for å reise rundt i norske fjellbygder for å opptegne folkemelodier. Han gjennomført samme sommer den første reisen, som var til [[Valdres]] og til [[Vågå]] og [[Meldal|Meldalen]]. Han samlet på denne reisen 86 gamle salmemelodier og 83 verdslige melodier. Disse opptegnelsene forefinnes i ''[[Norges dokumentarv]]''. I sin beretning etter reisen skriver han at hoovedmotivet for ham var å samle inn og synliggjøre «foragtede og miskjendte Psalmetoner» som var blitt fordrevet da man gjennom «misforstaaet Reformationslyst» hadde søkt å påtvinge menighetene nye melodier i stedet for å la folk få synge de toner som var «indsugede ved Modermelken». Han mente imidlertid at den folkelige sangstilen, som han kalte hadde en «uren Intonation, med Gane- og Næse-lyd») var uheldig og uriktig og medførte en nedvurdering og ringeakt som da også rammet det musikalske materiale. | |||
=== Andre reise 1851 === | |||
Senere gjorde han ytterligere to større innsamlingsreiser, den første av disse var allerede etter tre år i [[1851]]. Denne var på fire-fem uker og gikk til [[Telemark]], [[Haukelifjell]], [[Hardanger]], [[Voss]], [[Bergen]] og [[Hallingdal]]. Reisen ble gjennomført i dårlig vær og han opplvde vanskeligheter knyttet både til selve transkripsjonsarbeidet, og at han opplevde en tapt interesse for å «kvea». Videre var også sammenblanding av melodier som et problem. Samlet bekreftet dette for ham hvor nødvendig det var å få samlet inn denne folkemusikken før den helt forsvant. I et udatert manuskripthefte er det 159 melodier som sannsynligvis stammer fra denne reisen. Dette er viser og slåtter for ulike folkeinstrumenter, og mange av disse har senere etablert seg som noen av de mest kjente i folkemusikktradisjonen. | |||
=== Senere innsamlinger === | |||
I 1859 fikk han, med støtte fra blant andre Bjørnstjerne Bjørnson og [[Johan Sverdrup]], innvilget fra [[Stortinget]] en årlig pengestøtte for å samle inn folkemusikk og Lindeman ble den første «statsstipendiat» i musikk. Han skulle ikke bare samle inn melodier, men også bearbeide dem og publisere dem for skolebruk, korsang og klaverspill. Tanken var at bare gjennom kunsnerisk behandling av dette musikkmaterialet kunne det få anerkjennelse som «national Tonekunst» og slik styrke en norsk nasjonal identitet og bli tilgjengelig for også de som ikke kjente den folkelige musikktradisjonen så godt. | |||
Etter dette var Lindeman i årene mellom 1860 og 1880 på samlerferd nesten hver sommer, fra [[Setesdal]] til [[Solør]], fra [[Namdal]] til [[Nissedal]]. Han reiste også i områder som ikke var like kjent for sin folkekultur, men også i trakter tonesamlere sjelden har oppsøkt, slik som bygdene rundt Mjøsa. Etter Anna Eriksdatter Harildstad i [[Vallset]] i [[Romedal]] skrev han i 1866 ned den senere så innarbeidete melodi til [[Petter Dass]]-salmen «Herre Gud dit dyre Navn og Ære». | |||
I 1864 gjennomført han en større reise til [[Gudbrandsdalen]] og i [[1871]] samlet han også stoff på kortere reiser i [[Trøndelag]]. | |||
I 1864 gjennomført han en | |||
Lindeman rapporterte tilbake til Stortinget at han for årene 1860-1873 hadde samlet inn hundrevis av norske folketoner og danser fra ulike steder i landet, blant annet fra [[Tuddal]], [[Gran]], Setesdal, [[Tørrisdal]], [[Østerdalen]], [[Hallingdal]], [[Modum]], [[Sørkedalen]], [[Nordmarka]], [[Drangedal]], [[Nissedal]], [[Kvitseid]], [[Lardal kommune|Lardal]], Mo, [[Hadeland]], [[Jevnaker]], [[Lom]], [[Vågå]], [[Fron kommune|Fron]], [[Grue]], [[Brandval|Brandvold]], [[Maridalen]], [[Sigdal]], [[Eggedal]], [[Krødsherad]], [[Østfold]], [[Vestfold]], [[Sørum]], [[Gjerdrum]], [[Trøndelag]], [[Røros]] og [[Asker]]. I årene 1853-1867 ga han ut heftevis ''Halv-hundrede Fjeldmelodier harmoniserede for Mandsstemmer'' og de tre neste heftene av ''Ældre og nyere norske Fjeldmelodier for piano''. | |||
Totalt samlet han omkring 3000 melodier og tekster, noe som er et betydelig materiale, også i europeisk sammenheng. | |||
Noen melodier ble utgitt i hefter, ''Ældre og nyere Fjeldmelodier''. Det første av disse kom i 1853, og det siste, som sønnen Peter Brynie Lindeman stod for, kom i [[1907]]. Melodiene er arrangert i enkle klaversatser, mens noen også finnes i korsatser. Noen av disse melodiene ble benyttet av andre komponister, som [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1844–1910)|Johan Svendsen]]. Lindemans innsamlinger er fortsatt en svært viktig kilde for komponister og folkemusikere som ønsker å levendegjøre og videreutvikle folkemusikktradisjonen. | Noen melodier ble utgitt i hefter, ''Ældre og nyere Fjeldmelodier''. Det første av disse kom i 1853, og det siste, som sønnen Peter Brynie Lindeman stod for, kom i [[1907]]. Melodiene er arrangert i enkle klaversatser, mens noen også finnes i korsatser. Noen av disse melodiene ble benyttet av andre komponister, som [[Edvard Grieg]] og [[Johan Svendsen (1844–1910)|Johan Svendsen]]. Lindemans innsamlinger er fortsatt en svært viktig kilde for komponister og folkemusikere som ønsker å levendegjøre og videreutvikle folkemusikktradisjonen. | ||
| Linje 58: | Linje 65: | ||
== Anerkjennelser == | == Anerkjennelser == | ||
[[3. mai]] [[1870]] ble han utnevnt til [[St. Olavs Orden|ridder av St. Olavs Orden]]. | |||
På sølvbryllupsdagen 27. september 1873 ble ekteparet Lindeman hyllet med fakkeltog og hilsener fra Kunstnerforeningen, studentene, arbeiderforeningene og byens korforeninger. | |||
Da han døde 23. mai 1887, 75 år gammel, ble han begravet fra Vor Frelsers kirke 27. mai. Kirken var fylt av dignitærer, herunder stortingspresident [[Wollert Konow (SB)]], statsminister [[Johan Sverdrup]], kirkeminister [[Elias Blix]], stortings- og kommunepolitikere, universitetslærere, kunstnere, flere biskoper og prester fra byen og landdistriktene. Byens sangforeninger var til stede med sine faner og bidro til en mektig salmesang. | |||
[[Lindemans gate (Oslo)|Lindemans gate]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo fikk i [[1891]] navn etter ham. | [[Lindemans gate (Oslo)|Lindemans gate]] på [[Frogner (strøk)|Frogner]] i Oslo fikk i [[1891]] navn etter ham. | ||
| Linje 67: | Linje 78: | ||
*[https://nbl.snl.no/Ludvig_Mathias_Lindeman Ludvig Mathias Lindeman] i [[Norsk biografisk leksikon]] | *[https://nbl.snl.no/Ludvig_Mathias_Lindeman Ludvig Mathias Lindeman] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
*[http://lindemanslegat.no/ Lindemaans legat] | *[http://lindemanslegat.no/ Lindemaans legat] | ||
*{{Lindeman 1863}} | |||
[[Kategori:Komponister]] | [[Kategori:Komponister]] | ||