Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Familie
| (8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Ludvig Stoud Platou ble gift 20. mai 1808 i Christiania med Karen Lumholtz (født 8. oktober 1785, død 25. | Ludvig Stoud Platou ble gift 20. mai 1808 i Christiania med Karen Lumholtz (født 8. oktober 1785, død 25. mai1833), datter av stiftsprost [[Nicolai Lumholtz]] (1729–1819) og [[Kirstine Cudrio]] (1749–87). | ||
De ble foreldre til blant andre [[borgermester]] i [[Kristiansand]] og [[Bergen]] [[Carl Nikolai Stoud Platou]] (1809–1888), mens datteren Louise ble mor til jusprofessor [[Marcus Pløen Ingstad]] (1837–1918). | De ble foreldre til blant andre [[borgermester]] i [[Kristiansand]] og [[Bergen]] [[Carl Nikolai Stoud Platou]] (1809–1888), mens datteren Louise ble mor til jusprofessor [[Marcus Pløen Ingstad]] (1837–1918). | ||
Ved hjelp av midlene hans kone | Ved hjelp av midlene hans kone arvet etter sin far, kunne de i 1820 kjøpe [[Oslo ladegård]] som de gjorde til sin bolig. | ||
== Liv == | == Liv == | ||
Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved [[Christiania katedralskole]]. Fra 1806 var han overlærer. Etter [[Enevold Falsen]]s død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen ''[[Budstikken]]'', som ble organ for [[Selskabet for Norges Vel]]. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen. | Platou ble student i 1795, tok skoleembetseksamen i 1803 og ble deretter ansatt som adjunkt ved [[Christiania katedralskole]]. Fra 1806 var han overlærer. Etter [[Enevold Falsen]]s død i 1808 overtok han utgivelsen av avisen ''[[Budstikken]]'', som ble organ for [[Selskabet for Norges Vel]]. Platou deltok i stiftelsen av dette selskapet, og var senere med i ledelsen. | ||
Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors (forretningsfører) oppgaver. I 1815 ble han [[ekspedisjonssekretær]] i [[indredepartementet|4. departement]] (øverste administrative stilling i departementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han leder av regjeringens sekretariat, en embetsstilling som da ble tittulert som ''statssekretær'', etter å ha vært | Etter opprettelsen av det norske universitetet i 1813 ble Platou utnevnt til professor i historie og statistikk, samtidig som han utførte en del av kvestors (forretningsfører) oppgaver. I 1815 ble han [[ekspedisjonssekretær]] i [[indredepartementet|4. departement]] (øverste administrative stilling i departementet), men beholdt halvparten av professorlønnen, ettersom han fortsatt holdt forelesninger i statsøkonomi, statistikk og geografi. Fra 1825 var han leder av regjeringens sekretariat, en embetsstilling som da ble tittulert som ''statssekretær'', etter å ha vært konstituert i stillingen i årene 1817-1821. | ||
Paralelt med stillingene i embetsverket, fortsatte han å undervise ved universitetet og var universitetets økonom, og beholdt en del av professorlønnen. | |||
Ludvig Stoud Platou var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1825 og av Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab i København. Han ble utnevnt til ridder av [[ | Platou representerte [[Akershus amt]] på [[Stortinget]] i [[1824]]. Her var han formann i kirkekomiteen, og deltok i utformingen av universitetets formelle og økonomiske fundament, som ledet opp til den første universitetslov av 28. juli 1824 med navnet «Lov indeholdende Fundats for det Kongelige Frederiks Universitet i Christiania». | ||
Ludvig Stoud Platou var medlem av [[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab]] fra 1825 og av Det kongelige nordiske Oldskrift-Selskab i København. Han ble utnevnt til ridder av [[Dannebrogordenen]] i 1812 og den svenske [[Nordstjerneordenen|Nordstjärneorden]] i 1817 og til kommandør av den svenske [[Vasaorden]] i 1832. | |||
Men han mottok mye kritikk mot hans dobbeltstilling, og dette svekket ham både fysisk og psykisk, og han døde i 1833, 55 år gammel. | |||
[[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Gatenavnet eksisterte før byutvidelsen i 1857. | [[Platous gate (Oslo)|Platous gate]] i Oslo er oppkalt etter ham. Gatenavnet eksisterte før byutvidelsen i 1857. | ||
| Linje 22: | Linje 26: | ||
* [https://nbl.snl.no/Ludvig_Stoud_Platou Ludvig Stoud Platou] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Ludvig_Stoud_Platou Ludvig Stoud Platou] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
* [http://runeberg.org/salmonsen/2/19/0255.html Ludvig Stoud Platou] i ''Salmonsens konversationsleksikon'', 2. utgave. Bd. XIX, København: J. H. Schultz, 1925, s. 24 | * [http://runeberg.org/salmonsen/2/19/0255.html Ludvig Stoud Platou] i ''Salmonsens konversationsleksikon'', 2. utgave. Bd. XIX, København: J. H. Schultz, 1925, s. 24 | ||
* {{hbr1-1|pk00000001166453|Ludvig Stoud Platou}}. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
| Linje 34: | Linje 39: | ||
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | [[Kategori:Embets- og tjenestemenn]] | ||
[[Kategori:Danmark]] | [[Kategori:Danmark]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Dannebrogordenen]] | ||
[[Kategori:Vasaorden]] | |||
[[Kategori:Nordstjerneordenen]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1778]] | [[Kategori:Fødsler i 1778]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1833]] | [[Kategori:Dødsfall i 1833]] | ||
{{bm}} | |||