Skribenter
87 027
redigeringer
→Kilder: la til kilde
(→Kilder: la til kilde) |
|||
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var den nest eldste sønnen til [[Georg Andreas Ludwig Mack]] som var en baker fra [[Braunschweig]] i [[Tyskland]] og | Han var den nest eldste sønnen til [[Georg Andreas Ludwig Mack]] som var en baker fra [[Braunschweig]] i [[Tyskland]], og hvor hans far var ølbrygger. Han slo seg ned i Tromsø i 1833/1834. Han startet bakeri i [[Storgata 93b (Tromsø)|Storgata 93b]], der Verdensteateret kino senere skulle bli bygd (i [[1916]]). | ||
Ludwig Mack Ludwig avsluttet skolegangen som 14-åring og begynte som læregutt i bakeriet. Han ble også utdannet som baker og bakerlære først i Bremen og deretter i Braunschweig, og arbeidet som konditor i [[Hamburg]]. Da han kom hjem i 1865, overtok han farens bakeri. I 1870 giftet han seg med Maren Christine Normann, hun var datter av handelsmannen [[Søren B. Normann]], en av to innehavere av skjenkerett for brennevin i Tromsø. Mack overtok svigerfarens forretning og det ga ham kanskje inspirasjonen til sitt videre virke. | Ludwig Mack Ludwig avsluttet skolegangen som 14-åring og begynte som læregutt i bakeriet. Han ble også utdannet som baker og bakerlære først i Bremen og deretter i Braunschweig, og arbeidet som konditor i [[Hamburg]]. Da han kom hjem i 1865, overtok han farens bakeri. I 1870 giftet han seg med Maren Christine Normann, hun var datter av handelsmannen [[Søren B. Normann]], en av to innehavere av skjenkerett for brennevin i Tromsø. Mack overtok svigerfarens forretning i [[Grønnegata 97 (Tromsø)|Grønnegata 97]] og det ga ham kanskje inspirasjonen til sitt videre virke. | ||
== Bryggeriet == | == Bryggeriet == | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Dette var et dristig prosjekt i en landsdel med få tradisjoner knyttet til storindustri, og hvor økonomien var preget av konjunkturene og fangsten i fiskeriene. Investeringer på over 75 000 kroner var et stort løft, og et sviktende sildefiske satte flere av byens handelshus i fare. I tillegg var byens [[Avholdsbevegelsen|avholdsbevegelse]] var i sterk framgang. Under krisen i 1881/82, med mange konkurser i byen ble også Mack sterkt berørt, og mistet hele formuen og med voksende gjeld. [[Norges Bank]] i [[Trondheim]] berget bedriften, men avholdsbevegelsen skulle han også slite lenge med. De gikk inn for å begrense alt salg av alkoholholdige drikker og utøvde et sterkt politisk press. Tre ganger var det avstemninger om Samlagets avskaffelse, i 1897, 1907 og 1913. Avholdsfolket tapte alle, men i den siste var det bare 9 stemmer som skilte. Fra 1908 var bryggeriet det eneste utsalgsstedet for øl i byen. | Dette var et dristig prosjekt i en landsdel med få tradisjoner knyttet til storindustri, og hvor økonomien var preget av konjunkturene og fangsten i fiskeriene. Investeringer på over 75 000 kroner var et stort løft, og et sviktende sildefiske satte flere av byens handelshus i fare. I tillegg var byens [[Avholdsbevegelsen|avholdsbevegelse]] var i sterk framgang. Under krisen i 1881/82, med mange konkurser i byen ble også Mack sterkt berørt, og mistet hele formuen og med voksende gjeld. [[Norges Bank]] i [[Trondheim]] berget bedriften, men avholdsbevegelsen skulle han også slite lenge med. De gikk inn for å begrense alt salg av alkoholholdige drikker og utøvde et sterkt politisk press. Tre ganger var det avstemninger om Samlagets avskaffelse, i 1897, 1907 og 1913. Avholdsfolket tapte alle, men i den siste var det bare 9 stemmer som skilte. Fra 1908 var bryggeriet det eneste utsalgsstedet for øl i byen. | ||
Mack var en dyktig forretningsmann og bygde bedriften gradvis opp. I 1890 sto nytt administrasjonsbygg ferdig i [[Storgata 4 (Tromsø)|Storgata 4]]. I 1895 ble vareutvalget utvidet med | Mack var en dyktig forretningsmann og bygde bedriften gradvis opp. I 1890 sto nytt administrasjonsbygg ferdig i [[Storgata 4 (Tromsø)|Storgata 4]]. I 1895 ble vareutvalget utvidet med brus og mineralvann og dette ga virksomheten flere ben å stå på. De hadde til å begynne med ikke eget utsalg, men leide lokaler til dette i [[Grønnegata 97 (Tromsø)|Grønnegata 97]] fra cirka 1880 til 1898. | ||
Rundt 1900 var L. Macks Bryggeri og Mineralvandfabrik en av de største industribedriftene i Tromsø med 25 ansatte. | Rundt 1900 var L. Macks Bryggeri og Mineralvandfabrik en av de største industribedriftene i Tromsø med 25 ansatte. | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
Han var medlem av forstanderskapet i [[Tromsø Sparebank]], og i 1899 var han en av sitifterne av [[Tromsø Privatbank]]. Han ble valgt inn i styret i [[Tromsøysund Meieri]] da dette ble stiftet i 1907. | Han var medlem av forstanderskapet i [[Tromsø Sparebank]], og i 1899 var han en av sitifterne av [[Tromsø Privatbank]]. Han ble valgt inn i styret i [[Tromsøysund Meieri]] da dette ble stiftet i 1907. | ||
== Ettermæle == | |||
Mack blir beskrevet som en vidsynt og generøs forretningsmann med interesse for samfunnet og med stor omsorg for bedriftens ansatte. ''[[Tromsø Stiftstidende]]'' skrev ved hans død at: «Vi vil specielt nævne Ludwig Mack som den hjælpsomme, varmt følende og vennesæle mand, altid parat til å bistå med raad og daad, en god og trofast kamerat, en omsorgsfull og kjærlig støtte for sin familie». | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* [https://nbl.snl.no/Ludwig_Mack Ludwig Mack] i [[Norsk biografisk leksikon]] | * [https://nbl.snl.no/Ludwig_Mack Ludwig Mack] i [[Norsk biografisk leksikon]] | ||
*{{hbr1-1|pf01036945000701|Ludwig Mack}} | *{{hbr1-1|pf01036945000701|Ludwig Mack}} | ||
* Sanner, Johs.: ''Mack’s bryggeri gjennom 75 år'', 1877-1952. Tromsø 1953. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012092608129}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Mack, Ludwig}} | {{DEFAULTSORT:Mack, Ludwig}} | ||