Lund Historielag: Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»
m (Kallrustad flyttet siden Lund historie- og ættesogelag til Lund Historielag: nytt navn)
m (Teksterstatting – «Kategori:Foreninger» til «»)
 
(4 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{under arbeid}}
<onlyinclude>{{thumb|Lundhistorielogo.JPG|Logoen til Lund Historielag.}}
<onlyinclude>{{thumb|Lundhistorielogo.JPG|Logoen til Lund historie- og ættesogelag}}
'''[[Lund Historielag]]''' (tidligere: ''Lund historie- og ættesogelag'') ble stiftet 17. februar 2000 og er et historielag i [[Lund kommune]] i [[Rogaland]].
'''[[Lund Historielag]]''' (tidligere: ''Lund historie- og ættesogelag'']]) ble stiftet 17. februar 2000 og er et historielag i [[Lund kommune]] i [[Rogaland]].


Det hadde i lengre tid vært et ønske om å starte et historielag i Lund. Den 17. februar 2000 var det et faktum. Fast møtested var de første åra i Bondestova til Lund Bygdemuseum og Kulturbank. Det første året ble laget ledet av et team på tre personer, bestående av Anne Lise Henriksen, Toril Salvesen og Torbjørn Kjørmo. Laget utgir bladet [[Ætter-mål]].</onlyinclude>  
Det hadde i lengre tid vært et ønske om å starte et historielag i Lund. Den 17. februar 2000 var det et faktum. Fast møtested var de første åra i Bondestova til Lund Bygdemuseum og Kulturbank. Det første året ble laget ledet av et team på tre personer, bestående av Anne Lise Henriksen, Toril Salvesen og Torbjørn Kjørmo. Laget utgir bladet [[Ætter-mål]].</onlyinclude>  
Linje 18: Linje 17:
Da Lund historie- og ættesogelag hadde vært i drift i to år, hadde laget omtrent 50 medlemmer. Fire år etter hadde laget passert 100 medlemmer. Fire år etter det var medlemstallet over 200. Denne utviklingen viser at i en liten kommune som Lund er det mulig å ha et aktivt og livskraftig historielag. Stor aktivitet i laget krever mange medhjelpere, så det kan til tider være en utfordring å få med mange nok til de forskjellige tilstellinger.
Da Lund historie- og ættesogelag hadde vært i drift i to år, hadde laget omtrent 50 medlemmer. Fire år etter hadde laget passert 100 medlemmer. Fire år etter det var medlemstallet over 200. Denne utviklingen viser at i en liten kommune som Lund er det mulig å ha et aktivt og livskraftig historielag. Stor aktivitet i laget krever mange medhjelpere, så det kan til tider være en utfordring å få med mange nok til de forskjellige tilstellinger.


Aktiviteten i Lund historie- og ættesogelag har vært og er stor. Medlemmene blir invitert til samling hver 2. uke gjennom hele året. Med unntak av de store helgene og i ferien. Det er stor forskjell på temaene på samlingene. ”Drøs”, med og uten tema, er mye brukt. Da kommer medlemmer sammen og ”drøser” over gamle tider, ofte er der noen som tar notater. Mange ideer til videre arbeid i historielaget kommer fram på slike samlinger, samt at de er med på å skape et godt miljø blant medlemmene. Alle får komme til orde.
Aktiviteten i historielaget har vært og er stor. Medlemmene blir invitert til samling hver andre uke gjennom hele året. Med unntak av de store helgene og i ferien. Det er stor forskjell på temaene på samlingene. ”Drøs”, med og uten tema, er mye brukt. Da kommer medlemmer sammen og ”drøser” over gamle tider, ofte er der noen som tar notater. Mange ideer til videre arbeid i historielaget kommer fram på slike samlinger, samt at de er med på å skape et godt miljø blant medlemmene. Alle får komme til orde.


== Ætter-mål ==
== Ætter-mål ==


En viktig aktivitet er utgivelsen av det årlige [[Ætter-mål]]. Dette er et hefte på 60 – 70 sider i A5 format og inneholder artikler som er skrevet av medlemmer og andre med interesse for lokalhistorie. Artiklene kan bygge på muntlige fortellinger, skriftlige kilder, eller egne opplevelser. En redaksjonskomite arbeider med å tilrettelegge for utgivelse hver høst. Dette har blitt gjort hvert år i ti år.
En viktig aktivitet er utgivelsen av det årlige [[Ætter-mål]]. Dette er et hefte på 60 – 70 sider i A5-format og inneholder artikler som er skrevet av medlemmer og andre med interesse for lokalhistorie. Artiklene kan bygge på muntlige fortellinger, skriftlige kilder, eller egne opplevelser. En redaksjonskomite arbeider med å tilrettelegge for utgivelse hver høst.  
 
Ætter-mål er et populært historiehefte og det trykkes i 700 eksemplarer. Heftet deles ut gratis til alle medlemmer og selges til andre interesserte.  
Ætter-mål er et populært historiehefte og det trykkes i 700 eksemplarer. Heftet deles ut gratis til alle medlemmer og selges til andre interesserte.  


Linje 29: Linje 29:
== Bøker ==
== Bøker ==


Lund historie- og ættesogelag har også gitt ut tre lokalhistoriske bøker med stor lokalhistorisk verdi.
Lund Historielag har gitt ut fem bøker:


Den 1. boka ble utgitt den 12. august 2006 og heter ”Gjennom ringen”, av [[Pete Sanstøl]]. Pete Sanstøl var født på Moi og hadde sine første 10 leveår der. Pete Sanstøl var interessert i [[boksing]] og han gjorde boksing til sitt levebrød, i en mannsalder.
Den 1. boka ble utgitt den 12. august 2006 og heter ”Gjennom ringen”, av [[Pete Sanstøl]]. Pete Sanstøl var født på Moi og hadde sine første 10 leveår der. Pete Sanstøl var interessert i [[boksing]], og han gjorde sporten til sitt levebrød, i en mannsalder.


2. bok ble utgitt i februar 2008 og heter ”Ørnereiret”, av [[Harald Polden]]. Boka er en fortelling av en fangstmann som fartet mye omkring i naturen, i distriktet og han hadde mange naturopplevelser. Disse turene og naturopplevelsene forteller han på en interessant måte, slik at leseren føler at han er med på turen.
2. bok ble utgitt i februar 2008 og heter ”Ørnereiret”, av [[Harald Polden]]. Boka er en fortelling av en fangstmann som fartet mye omkring i naturen, i distriktet og han hadde mange naturopplevelser. Disse turene og naturopplevelsene forteller han på en interessant måte, slik at leseren føler at han er med på turen.


3. bok ble utgitt i oktober 2010 og heter. ”Huset ved Lake Hendricks”, av [[Alvera Johnson Westberg]]. Boka er en fortelling om en utvandrerfamilie fra Lund som reiste til Amerika i 1870-årene. Det fortelles om de mange utfordringene som de møtte på veien til prærien og de store slettene. Kontakten med indianerne, oppbyggingen av lokalsamfunnet og naturkatastrofer som præriebranner m.m.
3. bok ble utgitt i oktober 2010 og heter. ”Huset ved Lake Hendricks”, av [[Alvera Johnson Westberg]]. Boka er en fortelling om en utvandrerfamilie fra Lund som reiste til Amerika i 1870-årene. Det fortelles om de mange utfordringene som de møtte på veien til prærien og de store slettene. Kontakten med indianerne, oppbyggingen av lokalsamfunnet og naturkatastrofer som præriebranner m.m. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018041648156}}.


4. bok ble utgitt i 2017: «Sånn gjorde me det før» sammen med Lund bondelag. Det er ei bok med fotografier fra landbruket i bygda de siste godt og vel 100 år.  
4. bok ble utgitt i 2017: «Sånn gjorde me det før» sammen med Lund bondelag. Det er ei bok med fotografier fra landbruket i bygda de siste godt og vel 100 år. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020112548653}}. 


5. bok kom i 2019: "Sånn hadde me det før". Fotografier fra dagliglivet i bygda de siste 100-150 år.  
5. bok kom i 2019: "Sånn hadde me det før". Fotografier fra dagliglivet i bygda de siste 100-150 år. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2020070848524}}.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
Linje 50: Linje 50:


[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Historielag]]
[[Kategori:Foreninger]]
 
[[Kategori:Lund kommune]]
[[Kategori:Lund kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 2000]]
[[Kategori:Etableringer i 2000]]
{{F1}}
{{F1}}
{{bm}}
{{bm}}