Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
(åpner for redigering) |
({{bm}}) |
||
(16 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks | {{Infoboks gard | ||
| målform = nb | |||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] | | navn = [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] | ||
| bilde = Lunda tunet Wilse.jpg | | bilde = Lunda tunet Wilse.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = | ||
| bildetekst = Lunda i 1925 | | bildetekst = Lunda i 1925.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]}} | ||
| altnavn = Lunna, Lunden, Lundofan | | altnavn = Lunna, Lunden, Lundofan | ||
| førstnevnt = 1374 | | førstnevnt = 1374 | ||
| sted = | | sted = | ||
| sokn = [[Hoff sokn (Toten)|Hoff]] | |||
| kommune = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | | kommune = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]] | ||
| fylke = [[ | | fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] | ||
| gnr = 148 | | gnr = 148 | ||
| bnr = 1 | | bnr = 1 | ||
Linje 15: | Linje 17: | ||
| gateadr = [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen 58]] | | gateadr = [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen 58]] | ||
}} | }} | ||
'''[[Lunda (Østre Toten)|Lunda]]''' er en gard i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen har nå (2013) 584 mål dyrka jord, 236 mål skau og 30 mål annet areal. Noe av jorda brukes til beite for charolaiskuene på garden. Lunda, som ligger ca. 2 kilometer nord for kommunesenteret [[Lena]], er en gammal og sentral eiendom, der det blant annet har vært gjestgiveri og skysstasjon. Lunda er ellers kjent for den store hovedbygningen, som ligger med langsida mot [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. På garden er det også gravhauger. Stedet har sia 1870 vært i familien Rogneruds eie, og nåværende bruker, Hans Rognerud, er femte generasjon her. | '''[[Lunda (Østre Toten)|Lunda]]''' er en gard i [[Østre Toten kommune]]. Eiendommen har nå (2013) 584 mål dyrka jord, 236 mål skau og 30 mål annet areal. Noe av jorda brukes til beite for charolaiskuene på garden. Lunda, som ligger ca. 2 kilometer nord for kommunesenteret [[Lena]], er en gammal og sentral eiendom, der det blant annet har vært gjestgiveri og skysstasjon. Lunda er ellers kjent for den store hovedbygningen, som ligger med langsida mot [[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]. På garden er det også gravhauger. Stedet har sia 1870 vært i familien Rogneruds eie, og nåværende bruker, Hans Rognerud, er femte generasjon her. | ||
I dokumenter fra 1300-tallet skrives gardsnavnet ''Lundofan'' o.l., som muligens betyr ''ovafor lunden''. Fra 1500-tallet brukes bare den kortere varianten ''Lunden'' i kildene. Tidlig på 1900-tallet begynte imidlertid brukerne på garden å skrive ''Lunna'', som er i tråd med uttalen / | I dokumenter fra 1300-tallet skrives gardsnavnet ''Lundofan'' o.l., som muligens betyr ''ovafor lunden''. Fra 1500-tallet brukes bare den kortere varianten ''Lunden'' i kildene. Tidlig på 1900-tallet begynte imidlertid brukerne på garden å skrive ''Lunna'', som er i tråd med uttalen /lu´nna/. Skrivemåten ''Lunda'' med d ligger derimot tettere opp mot Lov om stadnamn, da den viser det etymologiske opphavet lund. | ||
== Eldre tid == | == Eldre tid == | ||
Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter [[Svartedauden]], og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]]. I 1761 brukte Lunda og nabogarden [[Sokstad (Østre Toten)|Sokstad]] sætra [[Skjærdalen]] sammen. | Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter [[Svartedauden]], og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]]. I 1761 brukte Lunda og nabogarden [[Sokstad (Østre Toten)|Sokstad]] sætra [[Skjærdalen]] sammen. | ||
== Skysstasjon og gjestgiveri == | == Skysstasjon og gjestgiveri == | ||
Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner. | Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner. | ||
Linje 34: | Linje 33: | ||
== Husmannsvesen og mjølkeproduksjon== | == Husmannsvesen og mjølkeproduksjon== | ||
{{thumb høyre|Lunda Toten Wilse.jpg|Den svært lange hovedbygningen på Lunda. Huset fikk den nåværende utforminga si etter at Hans Rognerud bygde om og på i 1919.|Anders Beer Wilse (1925)}} | {{thumb høyre|Lunda Toten Wilse.jpg|Den svært lange hovedbygningen på Lunda. Huset fikk den nåværende utforminga si etter at Hans Rognerud bygde om og på i 1919.|Anders Beer Wilse (1925)}} | ||
Midt på 1800-tallet nådde husmannsvesenet sitt høgdepunkt, ikke minst på Østre Toten, der de største gardene hadde mange plasser. Under Lunda hørte i 1865 husmannsplassene Høgda (to stuer), [[Petershagen]], [[Smedsrud under Lunda|Smedsrud]], Olsby og | Midt på 1800-tallet nådde husmannsvesenet sitt høgdepunkt, ikke minst på Østre Toten, der de største gardene hadde mange plasser. Under Lunda hørte i 1865 husmannsplassene Høgda (to stuer), [[Petershagen]], [[Smedsrud under Lunda|Smedsrud]], Olsby og Kallykkja. I 1900-tellinga er også innerstplassen [[Snikkerstuggua (Hoff sokn i Østre Toten)|Snikkerstuggua]] med. Flere av disse plassene ble seinere sjølstendig småbruk. | ||
Arbeidskrafta på plassene kom i tillegg til tjenestefolka som bodde på garden. I 1900 hadde forpakteren Bernhard Rognerud budeie, to kokker, barnejente og gardskar. Dessuten bodde det ei 14 år gammal legdjente på Lunda, som var «Behjelpelig ved Kreaturstel». | Arbeidskrafta på plassene kom i tillegg til tjenestefolka som bodde på garden. I 1900 hadde forpakteren Bernhard Rognerud budeie, to kokker, barnejente og gardskar. Dessuten bodde det ei 14 år gammal legdjente på Lunda, som var «Behjelpelig ved Kreaturstel». | ||
Bernhard Rognerud var sønn av Hans E. Rognerud, som opprinnelig kom fra [[Nes i Ådal]]. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde Hans Rognerud (1886- | [[Bernhard Rognerud]] var sønn av [[Hans Rognerud (1829–1912)|Hans E. Rognerud]], som opprinnelig kom fra [[Nes i Ådal]]. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde [[Hans Rognerud]] (1886-1972), barnebarnet til Hans E., 40 mjølkekuer, en av de største besetningene på Toten. Hans Rognerud var også tidlig ute med traktor (1931), og han bygde på både drifts- og hovedbygningen. | ||
== Charolais == | == Charolais == | ||
Erling Rognerud (1922-97) importerte de første charolaiskuene fra Frankrike i 1969. Denne hvite rasen er avla gjennom flere hundre år for å produsere kjøtt. Rognerud satsa etter hvert bare på kjøttproduksjon, og leverte mjølkekua i 1981. | |||
Erling Rognerud (1922- | |||
Sønnen Hans Rognerud (født 1952) tok over garden i 1989, og han har fortsatt med charolaiskuer. Om våren har besetningen på Lunda maksimal størrelse med 140-150 dyr. Blant disse er det stort antall ammekuer som sørger for ca. 50 kalvefødsler i året. Rundt halvparten av disse er oksekalver. Til bladet Dagligvarehandelen uttalte Hans Rognerud i 2003 at «Hos meg lever oksene til de er 16-18 måneder gamle. Ved slakting veier de gjerne 750 kilo. Av dette er 350-400 kilo ren slaktevekt». | Sønnen Hans Rognerud (født 1952) tok over garden i 1989, og han har fortsatt med charolaiskuer. Om våren har besetningen på Lunda maksimal størrelse med 140-150 dyr. Blant disse er det stort antall ammekuer som sørger for ca. 50 kalvefødsler i året. Rundt halvparten av disse er oksekalver. Til bladet Dagligvarehandelen uttalte Hans Rognerud i 2003 at «Hos meg lever oksene til de er 16-18 måneder gamle. Ved slakting veier de gjerne 750 kilo. Av dette er 350-400 kilo ren slaktevekt». | ||
Linje 48: | Linje 46: | ||
== Eiere (i nyere tid) == | == Eiere (i nyere tid) == | ||
{{thumb høyre|Hans Rognerud 1937.jpg|Hans Rognerud (1886-1972). Han var en av de toneangivende Toten-bøndene i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig]] satt han som ordfører i Østre Toten, utnevnt av NS-myndighetene.}} | {{thumb høyre|Hans Rognerud 1937.jpg|Hans Rognerud (1886-1972). Han var en av de toneangivende Toten-bøndene i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig]] satt han som ordfører i Østre Toten, utnevnt av NS-myndighetene.}} | ||
*Hans E. Rognerud (1870-1903) | *[[Hans Rognerud (1829–1912)|Hans E. Rognerud]] (1870-1903), gift med Maren Flaskerud | ||
*Erling Rognerud (1903-16) | *[[Erling Rognerud (1961–1931)|Erling Rognerud]] (1903-16) | ||
*Hans Rognerud (1916-62) | *[[Hans Rognerud]] (1916-62) | ||
*Erling Rognerud (1962-89) | *[[Erling Rognerud (1922–1997)|Erling Rognerud]] (1962-89) | ||
*Hans Rognerud (1989-) | *Hans Rognerud (1989-) | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/avisen/tidligere_utg/14377 ''Dagligvarehandelen'', 8/2003.] | *[http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/avisen/tidligere_utg/14377 ''Dagligvarehandelen'', 8/2003.] | ||
* | *{{Totens bygdebok II}}, s. 221-228. | ||
* | *{{Totens bygdebok III}}, s. 148. | ||
*[http://www.lunna.no/G%e5rden/cid/24834/index.html Gardens hjemmeside (besøkt 3. desember 2013).] | *[http://www.lunna.no/G%e5rden/cid/24834/index.html Gardens hjemmeside (besøkt 3. desember 2013).] | ||
*{{folketelling bosted land|bf01038068006575|Lunden|1865|Østre Toten prestegjeld}} | *{{folketelling bosted land|bf01038068006575|Lunden|1865|Østre Toten prestegjeld}} | ||
Linje 65: | Linje 62: | ||
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838] | *[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838] | ||
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70508@16071=on Norske Gaardnavne] | *[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70508@16071=on Norske Gaardnavne] | ||
* | *{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}} | ||
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}} | |||
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310793.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | *[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310793.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri] | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Vatning Lunda 2016.jpg|Vatning av voll på Lunda i juni 2016. | |||
Snikkerstuggua Nordlivegen 2014.jpg|Snikkerstuggua, som opprinnelig var en innerstplass under Lunda. Fradelt i 1923. | |||
Maren Rognerud dødsannonse.jpg|Dødsannonsen til Maren Rognerud, født Flaskerud. Fra ''[[Aftenposten]]'' 2. august 1911. | |||
</gallery> | |||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | [[Kategori:Østre Toten kommune]] | ||
{{bm}} | |||
{{ | |||
}} |