Lunda (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
(lenker)
({{bm}})
 
(9 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
| bilde        = Lunda tunet Wilse.jpg
| bilde        = Lunda tunet Wilse.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    = Lunda i 1925 (foto: [[Anders Beer Wilse|Wilse]])
| bildetekst    = Lunda i 1925.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]}}
| altnavn      = Lunna, Lunden, Lundofan
| altnavn      = Lunna, Lunden, Lundofan
| førstnevnt    = 1374
| førstnevnt    = 1374
Linje 11: Linje 11:
| sokn          = [[Hoff sokn (Toten)|Hoff]]
| sokn          = [[Hoff sokn (Toten)|Hoff]]
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| kommune      = [[Østre Toten kommune|Østre Toten]]
| fylke        = [[Oppland]]
| fylke        = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr          = 148
| gnr          = 148
| bnr          = 1
| bnr          = 1
Linje 22: Linje 22:


== Eldre tid ==
== Eldre tid ==
Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter [[Svartedauden]], og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]]. I 1761 brukte Lunda og nabogarden [[Sokstad (Østre Toten)|Sokstad]] sætra [[Skjærdalen]] sammen.  
Storgarden Lunda ble ikke lagt øde etter [[Svartedauden]], og i skattelister og matrikler fra 1600- og 1700-tallet er eiendommen klassifisert som fullgard. I tillegg til arealene i nærheten av husa hadde Lunda sæter i [[Veståsen (Vestre Toten)|Veståsen]], vest for det seinere tettstedet [[Raufoss]]. I 1761 brukte Lunda og nabogarden [[Sokstad (Østre Toten)|Sokstad]] sætra [[Skjærdalen]] sammen.  


== Skysstasjon og gjestgiveri ==
== Skysstasjon og gjestgiveri ==
Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner.
Ved Lunda møttes flere av hovedvegene over Toten, og derfor var garden i lange tider midtpunktet for skysstrafikken i området. I hvert fall fra 1600-tallet til den nye skyssloven av 1851 var skysskiftet oftest ved Lunda, men også nabogardene Sokstad og Grimstad er nevnt som skysstasjoner.


Linje 39: Linje 37:
Arbeidskrafta på plassene kom i tillegg til tjenestefolka som bodde på garden. I 1900 hadde forpakteren Bernhard Rognerud budeie, to kokker, barnejente og gardskar. Dessuten bodde det ei 14 år gammal legdjente på Lunda, som var «Behjelpelig ved Kreaturstel».
Arbeidskrafta på plassene kom i tillegg til tjenestefolka som bodde på garden. I 1900 hadde forpakteren Bernhard Rognerud budeie, to kokker, barnejente og gardskar. Dessuten bodde det ei 14 år gammal legdjente på Lunda, som var «Behjelpelig ved Kreaturstel».


Bernhard Rognerud var sønn av Hans E. Rognerud, som opprinnelig kom fra [[Nes i Ådal]]. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde Hans Rognerud (1886-1972), barnebarnet til Hans E., 40 mjølkekuer, en av de største besetningene på Toten. Hans Rognerud var også tidlig ute med traktor (1931), og han bygde på både drifts- og hovedbygningen.
[[Bernhard Rognerud]] var sønn av [[Hans Rognerud (1829–1912)|Hans E. Rognerud]], som opprinnelig kom fra [[Nes i Ådal]]. Hans E. Rognerud kjøpte Lunda i 1870. I Rognerud-familiens tid ble Lunda drevet opp til et mønsterbruk, som blant annet var kjent for mjølkeproduksjonen sin. Midt på 1950-tallet hadde [[Hans Rognerud]] (1886-1972), barnebarnet til Hans E., 40 mjølkekuer, en av de største besetningene på Toten. Hans Rognerud var også tidlig ute med traktor (1931), og han bygde på både drifts- og hovedbygningen.


== Charolais ==
== Charolais ==
Erling Rognerud (1922-97) importerte de første charolaiskuene fra Frankrike i 1969. Denne hvite rasen er avla gjennom flere hundre år for å produsere kjøtt. Rognerud satsa etter hvert bare på kjøttproduksjon, og leverte mjølkekua i 1981.
Erling Rognerud (1922-97) importerte de første charolaiskuene fra Frankrike i 1969. Denne hvite rasen er avla gjennom flere hundre år for å produsere kjøtt. Rognerud satsa etter hvert bare på kjøttproduksjon, og leverte mjølkekua i 1981.


Linje 49: Linje 46:
== Eiere (i nyere tid) ==
== Eiere (i nyere tid) ==
{{thumb høyre|Hans Rognerud 1937.jpg|Hans Rognerud (1886-1972). Han var en av de toneangivende Toten-bøndene i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig]] satt han som ordfører i Østre Toten, utnevnt av NS-myndighetene.}}
{{thumb høyre|Hans Rognerud 1937.jpg|Hans Rognerud (1886-1972). Han var en av de toneangivende Toten-bøndene i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig]] satt han som ordfører i Østre Toten, utnevnt av NS-myndighetene.}}
*Hans E. Rognerud (1870-1903), gift med Maren Flaskerud
*[[Hans Rognerud (1829–1912)|Hans E. Rognerud]] (1870-1903), gift med Maren Flaskerud
*Erling Rognerud (1903-16)
*[[Erling Rognerud (1961–1931)|Erling Rognerud]] (1903-16)
*Hans Rognerud (1916-62)
*[[Hans Rognerud]] (1916-62)
*Erling Rognerud (1962-89)
*[[Erling Rognerud (1922–1997)|Erling Rognerud]] (1962-89)
*Hans Rognerud (1989-)
*Hans Rognerud (1989-)


== Kilder ==
== Kilder ==
*[http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/avisen/tidligere_utg/14377 ''Dagligvarehandelen'', 8/2003.]
*[http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/avisen/tidligere_utg/14377 ''Dagligvarehandelen'', 8/2003.]
*[[Gjørvad, Olav]] (red.): ''Totens bygdebok II (andre utgave)'', Oslo 1953, s. 221-228.
*{{Totens bygdebok II}}, s. 221-228.
*[[Tollersrud, Kristian]]: «Sætrer og sæterbruk på Toten», i ''Totens bygdebok III'', s. 148.
*{{Totens bygdebok III}}, s. 148.
*[http://www.lunna.no/G%e5rden/cid/24834/index.html Gardens hjemmeside (besøkt 3. desember 2013).]
*[http://www.lunna.no/G%e5rden/cid/24834/index.html Gardens hjemmeside (besøkt 3. desember 2013).]
*{{folketelling bosted land|bf01038068006575|Lunden|1865|Østre Toten prestegjeld}}
*{{folketelling bosted land|bf01038068006575|Lunden|1865|Østre Toten prestegjeld}}
Linje 66: Linje 62:
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/35477/17/?size=medium&mode=0 Matrikkelen for 1838]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70508@16071=on Norske Gaardnavne]
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS70508@16071=on Norske Gaardnavne]
*''[[Norske Gardsbruk]]'', 1957 og 1999.
*{{Norske Gardsbruk Oppland V 1957}}
*{{Norske Gardsbruk Oppland 1 1997}}
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310793.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]
*[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-tl20070515310793.jpg Panteregister for Toten, Vardal og Biri]


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery>
Fil:Maren Rognerud dødsannonse.jpg|Dødsannonsen til Maren Rognerud, født Flaskerud. Fra ''[[Aftenposten]]'' 2. august 1911.
Vatning Lunda 2016.jpg|Vatning av voll på Lunda i juni 2016.
Snikkerstuggua Nordlivegen 2014.jpg|Snikkerstuggua, som opprinnelig var en innerstplass under Lunda. Fradelt i 1923.
Maren Rognerud dødsannonse.jpg|Dødsannonsen til Maren Rognerud, født Flaskerud. Fra ''[[Aftenposten]]'' 2. august 1911.
</gallery>
</gallery>


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer