Lundo på Myklestad: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 7: Linje 7:


==Runesteinen frå Myklestad==
==Runesteinen frå Myklestad==
<onlyinclude>{{thumb|Runestein myklestad.jpg|Den såkalla runesteinen frå Lundo på Myklestad, Tysnes kommune. Steinen er ca ein halv meter høg. Funne i ei gravrøys 1957. Dei innrissa teikna er ikkje tyda, men ein tenkjer seg gjerne at det er fotsålane til grødegudinna Nerthus eller grødeguden Njord som er avbilda. (Lokalhistorisk arkiv i Tysnes)}} I 1956 vart det gjort eit oppsiktsvekkjande funn i Lundo. I eit steingjerde i nærleiken av ei gravrøys vart det funne ein stein med runeteikn, eller rettare sagt såkalla gitterhelleristingar. Steinen har seinare gjerne gått under namnet "runesteinen frå Myklestad". På eine sida er det to ovale figurar. Dei minner om fotsolar, slik ein kan sjå dei på bergristingar elles. Det er godt mogleg at steinen kan ha hatt fleire teikn, ettersom den er avslegen - men det veit me ikkje. Det er også mogleg at den kan ha vore flytta frå den opphavlege staden sin.  
<onlyinclude>{{thumb|Runestein myklestad.jpg|Den såkalla runesteinen frå Lundo på Myklestad, Tysnes kommune. Steinen er ca 1.2 meter høg. Funne i eit steingjerde i nærleiken av Lundo 1949. Dei innrissa teikna er ikkje tyda, men ein tenkjer seg gjerne at det er fotsålane til grødegudinna Nerthus eller grødeguden Njord som er avbilda. (Lokalhistorisk arkiv i Tysnes)}} I 1949 vart det gjort eit oppsiktsvekkjande funn i Lundo. I eit steingjerde i nærleiken av ei gravrøys vart det funne ein stein med runeteikn, eller rettare sagt såkalla gitterhelleristingar. Steinen har seinare gjerne gått under namnet "runesteinen frå Myklestad". På eine sida er det to ovale figurar. Dei minner om fotsolar, slik ein kan sjå dei på bergristingar elles. Det er godt mogleg at steinen kan ha hatt fleire teikn, ettersom den er avslegen - men det veit me ikkje. Det er også mogleg at den kan ha vore flytta frå den opphavlege staden sin. Ein student skal ha "friska opp" ristinga ved å hogga i steinen.  
 
 
Steinen med gitterhelleristingar er det eine av to slike funn som er gjort i Tysnes. Dei ovale figurane tolkar ein gjerne som "fotsolar" - gudinna sine fotefar. Er det gudinna Nerthus som har gått her? I røynda er det vel meir snakk om skålgroper av same slaget som er finst på steinhella som kom for dagen i Ve, i 1926. I eit tun låg det ei dørhelle som har innhogge skålforma søkk i den øvste delen, i alt fem groper, og i midten ein oval figur - lik ein fotsole, nett som på Myklestad-steinen. Hella var opphavleg funne oppe i lia ovanom tunet nokre år i forvegen. Ein student skal også ha "friska opp" ristinga ved å hogga i steinen.
Steinen med gitterhelleristingar er det eine av to slike funn som er gjort i Tysnes kommune. Dei ovale figurane tolkar ein gjerne som "fotsolar" - gudinna sine fotefar. Er det gudinna [[Nerthus]] som har gått her? I røynda er det vel meir snakk om [[skålgroper]] av same slaget som finst på steinhella som kom for dagen i [[Ve]] i [[Tysnes]], i 1926. I eit tun låg det ei dørhelle som har innhogge skålforma søkk i den øvste delen, i alt fem groper, og i midten ein oval figur - lik ein fotsole, nett som på Myklestad-steinen. Desse skålforma gropene har vore tydde som offerskåler. Her i landet finn me dei gjerne både på bergflater og på lause steinblokker. På Tysnes er det nærliggjande å tenkja på grødegudinna Nerthus eller grødeguden [[Njord]].
 
Desse skålforma gropene har vore tydde som offerskåler. Her i landet finn me dei gjerne både på bergflater og på lause steinblokker. Det ligg nær å tru at det er offersteinar frå bronsealderen (altså 1800 - 500 f. Kr.)  Teikna som liknar fotsolar har vore tydde som «far» etter sol- eller grødeguden. I gropene har dei kanskje smurt eller lagt feitt, og når sola kom, smelta det og kvarv - sola åt det på sett og vis opp. På Tysnes er det nærliggjande å tenkja på grødegudinna Nerthus eller grødeguden Njord.


== Området som ein del av ein ferdslevegen==
== Området som ein del av ein ferdslevegen==
Skribenter
1 575

redigeringer