Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Regelmessig, kontrollert brenning av lyngheiene var en integrert del av kystlandbruket frem til siste verdenskrig. | Regelmessig, kontrollert brenning av lyngheiene var en integrert del av kystlandbruket frem til siste verdenskrig. | ||
== | == Pleie == | ||
Det er fortsatt deler av dette landskapet intakt langs kysten av Norge, men det anslåes at dette er rundt 10 % av de tidligere lyngheiområdene. Også disse områdene er truet som følge av mindre utmarksbeite, noe som fører til gjengroing av [[Bjørk|bjørkeskog]] og [[Einer|einerkratt]]. Lynghei er derfor regnet blant de mest truede vegetasjonstypene i Norge. | Det er fortsatt deler av dette landskapet intakt langs kysten av Norge, men det anslåes at dette er rundt 10 % av de tidligere lyngheiområdene. Også disse områdene er truet som følge av mindre utmarksbeite, noe som fører til gjengroing av [[Bjørk|bjørkeskog]] og [[Einer|einerkratt]]. Lynghei er derfor regnet blant de mest truede vegetasjonstypene i Norge. | ||
En regelmessig lyngbrenning kan sikre den beste beitekvaliteten ved å opprettholde en god mosaikkstruktur i lyngheiene. Denne kjennetegnes av en veklsing av områder som er brent på ulike tider og slik har røsslyng i ulike stadier og med varierende innslag av gress og urter. Fôrverdien til lyngplanten avtar når den blir grov og blir til ved, men etter en brann spirer planten fra både røtter og frø. | En regelmessig lyngbrenning kan sikre den beste beitekvaliteten ved å opprettholde en god mosaikkstruktur i lyngheiene. Denne kjennetegnes av en veklsing av områder som er brent på ulike tider og slik har røsslyng i ulike stadier og med varierende innslag av gress og urter. Fôrverdien til lyngplanten avtar når den blir grov og blir til ved, men etter en brann spirer planten fra både røtter og frø. | ||