Skribenter
87 027
redigeringer
→Pleie
(→Pleie) |
(→Pleie) |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
Det er fortsatt deler av dette landskapet intakt langs kysten av Norge, men det anslåes at dette er rundt 10 % av de tidligere lyngheiområdene. Også disse områdene er truet som følge av betydelig mindre utmarksbeite, tilplanting med skog og spredning av frøplanter fra plantefeltene (særlig sitkagran), oppdyrking og overflategjødsling, nedbygging av områder, særlig knyttet til nye næringer som oppdrett, petroleum og vindmøller, samt anrikning i jordsmonnet av nitrogen fra luft og nedbør. Samlet fører dette til gjengroing av [[Bjørk|bjørkeskog]] og [[Einer|einerkratt]] i de gjenværende områdene. Lynghei er derfor regnet blant de mest truede vegetasjonstypene i Norge. | Det er fortsatt deler av dette landskapet intakt langs kysten av Norge, men det anslåes at dette er rundt 10 % av de tidligere lyngheiområdene. Også disse områdene er truet som følge av betydelig mindre utmarksbeite, tilplanting med skog og spredning av frøplanter fra plantefeltene (særlig sitkagran), oppdyrking og overflategjødsling, nedbygging av områder, særlig knyttet til nye næringer som oppdrett, petroleum og vindmøller, samt anrikning i jordsmonnet av nitrogen fra luft og nedbør. Samlet fører dette til gjengroing av [[Bjørk|bjørkeskog]] og [[Einer|einerkratt]] i de gjenværende områdene. Lynghei er derfor regnet blant de mest truede vegetasjonstypene i Norge. | ||
En regelmessig lyngbrenning kan sikre den beste beitekvaliteten ved å opprettholde en god mosaikkstruktur i lyngheiene. Denne kjennetegnes av en veklsing av områder som er brent på ulike tider og slik har røsslyng i ulike stadier og med varierende innslag av gress og urter. Fôrverdien til lyngplanten avtar når den blir grov og stilkene blir til mer ved, men etter en brann spirer planten fra både røtter og frø. | En regelmessig lyngbrenning kan sikre den beste beitekvaliteten ved å opprettholde en god mosaikkstruktur i lyngheiene. Denne kjennetegnes av en veklsing av områder som er brent på ulike tider og slik har røsslyng i ulike stadier og med varierende innslag av gress og urter. Fôrverdien til lyngplanten avtar når den blir grov, og stilkene og grenene blir til mer ved, men etter en brann spirer planten fra både røtter og frø. Hyppigheten av avbrenning av de enkelte feltene kan på Vestlandet være rundt hvert 15. år, i nord noe lengre, avhengig av beitetrykket og dyrenes beitepreferanser i forhold til topografi og jordbunnen. | ||
Lyngbrenning er også nødvendig for å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede. Spesielt er brenning viktig for å holde einer i sjakk, den overtar ellers fort vegetasjonen i lyngheiene. Lyngbrennning må utføres i vinterhalvåret, da skades ikke røtter og frøbank og det er lettere å holde kontroll. Dette er også forebyggende brannvern da det reduserer faren for ukontrollerte lyngbranner om sommeren. | Lyngbrenning er også nødvendig for å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede. Spesielt er brenning viktig for å holde einer i sjakk, den overtar ellers fort vegetasjonen i lyngheiene. Brannen frigjør også plantenæringsstoffer i asken og gir åpen jord. Lyngbrennning må utføres i vinterhalvåret, da skades ikke røtter og frøbank og det er lettere å holde kontroll. Dette er også forebyggende brannvern da det reduserer faren for ukontrollerte lyngbranner om sommeren. Avsviing av lyngen foregår mellom 15. oktober og 15. april, lyngen må være så tørr at den brenner, samtidig som jorda må være så fuktig, gjerne tele, at jordsmonnet og røttene ikke blir skadet. | ||
Dagens helårsbeiting i kystlyngheiene er først og fremst av rasene Gammel norsk sau (kjent som «villsau», «utegangersau») og kystgeit (utegangergeit). De er godt tilpasset kystklimaet og klarer seg godt på lyngbeite. Sauene lammer ute på egenhånd uten tilsyn og dyrene blir bare sanket to ganger i året for henholdsvis ullklipping og slakt. | Dagens helårsbeiting i kystlyngheiene er først og fremst av rasene Gammel norsk sau (kjent som «villsau», «utegangersau») og kystgeit (utegangergeit). De er godt tilpasset kystklimaet og klarer seg godt på lyngbeite. Sauene lammer ute på egenhånd uten tilsyn og dyrene blir bare sanket to ganger i året for henholdsvis ullklipping og slakt. | ||