Skribenter
87 027
redigeringer
→Beiting, brenning og slått
(→Pleie) |
|||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
== Beiting, brenning og slått == | == Beiting, brenning og slått == | ||
Lyngheien har, i tillegg til helårsbeite og lyngbrenning, tradisjonelt også påvirket av lyngslått. Lyngen ble da slått med ljå og brukt som vinterfôr sammen med halm og høy og lyngen kunne utgjøre opp til en tredjedel av det vinterfôret som ble brukt. Det var faste | Lyngheien har, i tillegg til helårsbeite og lyngbrenning, tradisjonelt også påvirket av lyngslått. Lyngen ble da slått med ljå og brukt som vinterfôr sammen med halm og høy og lyngen kunne utgjøre opp til en tredjedel av det vinterfôret som ble brukt. Det var faste, steinfrie flater i utmarka som ble brukt til lyngslått hvert 3. til 8. år etter behov. Her var det normalt ikke behov for å brenne fordi den regelmessige slåtten hindret at røsslyngen ble for grovvokst. Røsslyngen ble hakket opp, blandet med høy og/eller halm og litt vann før den ble gitt som fôr. | ||
Regelmessig, kontrollert brenning av lyngheiene var en integrert del av kystlandbruket frem til siste verdenskrig. I kystområdene mellom [[Stadlandet|Stad]] og [[Boknafjorden]] har kunnskapen om de tradisjonelle driftsmetodene holdt seg lengst, og her var det mange steder var det ikke uvanlig med lyngbrenning og helårsbeite for egnede raser av sau, geit og i en viss grad hest og ku (ungdyr) hele året, helt fram til begynnelsen av 1970-tallet, og tradisjonen med lyngslått til vinterfôr var velkjent. Men ettersom dette alltid har vært marginale jordbruksområder, med stor satsing på nye næringer de siste 40 årene, har gjengroingen langs denne delen av kysten vært spesielt kraftig i de senere årene. | Regelmessig, kontrollert brenning av lyngheiene var en integrert del av kystlandbruket frem til siste verdenskrig. I kystområdene mellom [[Stadlandet|Stad]] og [[Boknafjorden]] har kunnskapen om de tradisjonelle driftsmetodene holdt seg lengst, og her var det mange steder var det ikke uvanlig med lyngbrenning og helårsbeite for egnede raser av sau, geit og i en viss grad hest og ku (ungdyr) hele året, helt fram til begynnelsen av 1970-tallet, og tradisjonen med lyngslått til vinterfôr var velkjent. Men ettersom dette alltid har vært marginale jordbruksområder, med stor satsing på nye næringer de siste 40 årene, har gjengroingen langs denne delen av kysten vært spesielt kraftig i de senere årene. | ||