Skribenter
87 027
redigeringer
→Pleie
(→Pleie) |
(→Pleie) |
||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
Lyngbrenning er også nødvendig for å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede. Spesielt er brenning viktig for å holde einer i sjakk, den overtar ellers fort vegetasjonen i lyngheiene. Brannen frigjør også plantenæringsstoffer i asken og gir åpen jord. Lyngbrennning må utføres i vinterhalvåret, da skades ikke røtter og frøbank og det er lettere å holde kontroll. Dette er også forebyggende brannvern da det reduserer faren for ukontrollerte lyngbranner om sommeren. Gammel lyng med tykke stengler og grener av ved, overgrogg med einer, furu og bjørk har så mye brennbart, organisk materiale at det kan ta fyr med eksplosiv kraft en tørr sommerdag. | Lyngbrenning er også nødvendig for å hindre oppslag av busker og trær som beitedyrene ikke har holdt nede. Spesielt er brenning viktig for å holde einer i sjakk, den overtar ellers fort vegetasjonen i lyngheiene. Brannen frigjør også plantenæringsstoffer i asken og gir åpen jord. Lyngbrennning må utføres i vinterhalvåret, da skades ikke røtter og frøbank og det er lettere å holde kontroll. Dette er også forebyggende brannvern da det reduserer faren for ukontrollerte lyngbranner om sommeren. Gammel lyng med tykke stengler og grener av ved, overgrogg med einer, furu og bjørk har så mye brennbart, organisk materiale at det kan ta fyr med eksplosiv kraft en tørr sommerdag. | ||
Avsviing av lyngen foregår mellom 15. oktober og 15. april, lyngen må være så tørr at den brenner, samtidig som jorda må være så fuktig, gjerne tele, at jordsmonnet og røttene ikke blir skadet. | Avsviing av lyngen foregikk tradisjonelt i februar/mars, mens det i dag foregår mellom 15. oktober og 15. april, lyngen må være så tørr at den brenner, samtidig som jorda må være så fuktig, gjerne tele, at jordsmonnet og røttene ikke blir skadet. Mer fuktige vintre gjør at det har bllitt vanskeligere å få optmale forhold for avbrenning av lyngen. | ||
Dagens helårsbeiting i kystlyngheiene er først og fremst av rasene Gammel norsk sau (kjent som «villsau», «utegangersau») og kystgeit (utegangergeit). De er godt tilpasset kystklimaet og klarer seg godt på lyngbeite. Sauene lammer ute på egenhånd uten tilsyn og dyrene blir bare sanket to ganger i året for henholdsvis ullklipping og slakt. | Dagens helårsbeiting i kystlyngheiene er først og fremst av rasene Gammel norsk sau (kjent som «villsau», «utegangersau») og kystgeit (utegangergeit). De er godt tilpasset kystklimaet og klarer seg godt på lyngbeite. Sauene lammer ute på egenhånd uten tilsyn og dyrene blir bare sanket to ganger i året for henholdsvis ullklipping og slakt. | ||