Lynghei: Forskjell mellom sideversjoner

299 byte lagt til ,  20. feb. 2023
onlyinclude
(onlyinclude)
Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering
 
(3 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Geilaveg ved Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland.jpg|[[Geil|Geilaveg]] ved Lyngheisenteret på Lygra.|Kjell Magnus Økland|2017}}
<onlyinclude>{{thumb|Geilaveg ved Lyngheisenteret på Lygra i Hordaland.jpg|[[Geil|Geilaveg]] ved Lyngheisenteret på Lygra.|Kjell Magnus Økland|2017}}
'''[[Lynghei]]''' er et menneskeskapt kulturlandskap som følge av jordbruk i kystområdene. Dette er skogløse områder, bevokst hovedsakelig med røsslyng. I Norge dreier det som om hele kysten fra [[Lofoten]] og sørover. For hundre år siden strakte lyngheiene seg helt til [[Portugal]] og [[Spania|Nord-Spania]] i sør, og dekket også store deler av [[Irland]], [[Storbritannia]] og øyene i det nordlige [[Atlanterhavet]]. Selv om det er store naturmessige uikheter er alle lyngheiene i dette området skapt av mennesker og de tradisjonelle driftsformene er forbløffende like. Lyngheiene har alle steder vært kystbefolkningens viktigste utmarksressurs og vært basert på helårsbeite og regelmessig brenning, og mange områder også lyngslått.
'''[[Lynghei]]''' er et menneskeskapt kulturlandskap som følge av jordbruk i kystområdene. Dette er skogløse områder, bevokst hovedsakelig med røsslyng. I Norge dreier det som om hele kysten fra [[Lofoten]] og sørover. For hundre år siden strakte lyngheiene seg helt til [[Portugal]] og [[Spania|Nord-Spania]] i sør, og dekket også store deler av [[Irland]], [[Storbritannia]] og øyene i det nordlige [[Atlanterhavet]]. Selv om det er store naturmessige uikheter er alle lyngheiene i dette området skapt av mennesker og de tradisjonelle driftsformene er forbløffende like. Lyngheiene har alle steder vært kystbefolkningens viktigste utmarksressurs og vært basert på helårsbeite og regelmessig brenning, og mange områder også lyngslått.
 
Som andre seminaturlige naturtyper er lyngheiene avhengige av riktig skjøtsel for å opprettholde artmangfoldet og økologiske funksjoner. Den dominerende påvirkningsfaktoren av slike naturtyper er endringer i jordbruket og mangel på riktig skjøtsel.</onlyinclude>
 
== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
De eldste sporene etter regelmessig lyngbrenning er flere steder på Vestlandet datert til for mer enn 4000 år siden, og lyngheiene oppsto som følge av at steinalderbøndene begynte å rydde kystskogen ved hjelp av brenning og helårsbeitende husdyr.  
De eldste sporene etter regelmessig lyngbrenning er flere steder på Vestlandet datert til for mer enn 4000 år siden, og lyngheiene oppsto som følge av at steinalderbøndene begynte å rydde kystskogen ved hjelp av brenning og helårsbeitende husdyr.  
Linje 35: Linje 37:
Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta lyngheier da kunnskapen om de autentiske driftsformene har holdt seg lenger og er mer levende her enn noen andre stedet i Nord-Europa, og nord for Stad er vi alene om å ha kulturbetingede lyngheier.
Norge har et internasjonalt ansvar for å ivareta lyngheier da kunnskapen om de autentiske driftsformene har holdt seg lenger og er mer levende her enn noen andre stedet i Nord-Europa, og nord for Stad er vi alene om å ha kulturbetingede lyngheier.


Det er betydelig variasjon når det gjelder kystlyngheienes utforming langs kysten. Dette er både av klimatiske grunner, grunnforhold, m.m. Det er opprettet 23 ulike referanseområder for lynghei fra Lofoten i nord til Hvaler i sør. Meningen er at disse områdene skal beites av villsau, geiter og kyr og brennes etter behov.
Det er betydelig variasjon når det gjelder kystlyngheienes utforming langs kysten. Dette er både av klimatiske grunner, grunnforhold, m.m. Det er opprettet 23 ulike referanseområder for lynghei fra Lofoten i nord til Hvaler i sør. Meningen er at disse områdene skal beites av [[villsau]], geiter og kyr og brennes etter behov.


{| class="wikitable sortable"
{| class="wikitable sortable"
Linje 86: Linje 88:
| [[Einarsneset]] || [[Farsund kommune]] || Friluftsområde, plante og fuglefredning||align="right"|590 || Sau
| [[Einarsneset]] || [[Farsund kommune]] || Friluftsområde, plante og fuglefredning||align="right"|590 || Sau
|-
|-
| [[Ytre Hvaler nasjonalpark]]|| [[Hvaler kommune]]|| Nasjonalpark ||align="right"|5&nbsp;000 || Kviger, villsau
| [[Ytre Hvaler nasjonalpark|Ytre Hvaler]] || [[Hvaler kommune]]|| Nasjonalpark ||align="right"|5&nbsp;000 || Kviger, villsau
|}
|}