Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med [[Lysaker Kemiske Fabrik]]|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | {{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med [[Lysaker Kemiske Fabrik]]|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | ||
I tillegg til sag, kvern og mølle ved elven vokste industristedet Lysaker frem på begge sider av Lysakerelva ved [[Fåbrofossen]] (Granfossen) allerede i 1740-årene (spikerfabrikk, pudder- og stivelsesproduksjon). Utover på 1800-tallet kom bl.a. teglverk, celluloseproduksjon, kjemisk- og næringsmiddelindustri, samt shipping med Klaveness som første selskap i 1907. Tungindustrien ble stort sett nedlagt i 1980/90-årene, [[Granfos Brug]] nedlagt 1982 og omgjort til næringspark med konferansesenter. Lysaker har fortsatt å vokse med et sentralt plassert [[Lysaker Torg]] og et variert næringsliv innen engineering, shipping og olje (f.eks. Grøner, Kværner Engineering, Wilhelmsen Lines, PGS, Mesta m.fl.). Lysaker vokser også utover langs Lysakerfjorden etter at Finas flybensinlagertanker ble fjernet 2001 og erstattet av næringsbygg, kaipromenade, restauranter og leiligheter på [[Lysaker Brygge]] 2003. Sportsklubben Frem 31 med Frembanen på Myra 1931. [[Lysaker vel]] (opprinnelig Østre Stabæk og Lysaker vel) 1901. | I tillegg til sag, kvern og mølle ved elven vokste industristedet Lysaker frem på begge sider av Lysakerelva ved [[Fåbrofossen]] (Granfossen) allerede i 1740-årene (spikerfabrikk, pudder- og stivelsesproduksjon). Utover på 1800-tallet kom bl.a. teglverk, celluloseproduksjon, kjemisk- og næringsmiddelindustri, samt shipping med Klaveness som første selskap i 1907. Tungindustrien ble stort sett nedlagt i 1980/90-årene, [[Granfos Brug]] nedlagt 1982 og omgjort til næringspark med konferansesenter. Lysaker har fortsatt å vokse med et sentralt plassert [[Lysaker Torg]] og et variert næringsliv innen engineering, shipping og olje (f.eks. Grøner, Kværner Engineering, Wilhelmsen Lines, PGS, Mesta m.fl.). Lysaker vokser også utover langs Lysakerfjorden etter at Finas flybensinlagertanker ble fjernet 2001 og erstattet av næringsbygg, kaipromenade, restauranter og leiligheter på [[Lysaker Brygge]] 2003. Sportsklubben Frem 31 med Frembanen på Myra 1931. [[Lysaker vel]] (opprinnelig Østre Stabæk og Lysaker vel) 1901. | ||
== Lager Lysaker == | |||
På det som idag er de sørlige delene av CC Vest med tilhørende parkeringsanlegg på Oslo-siden var det under [[Andre verdenskrig|krigen]] industriområder med en tysk brakkeleir for mannskaper som ivaretok vaktholdet av fabrikkene, som [[O. Mustad & Søn]] og [[Lysaker Kemiske Fabrik]], samt og [[Lysaker stasjon|jernbanestasjonen]]. leiren, kalt ''Lager Lysaker'', var en brakkeleir uten fast leirstruktur og inneholdt tre mannskapsbrakker, fire offiserstømmerhytter, en spisebrakke og en garasjebrakke ved kontorbygget for rederiet [[A. F. Klaveness & Co.]] fra 1933, beliggende i [[Vollsveien (Bærum)|Vollsveien]] 4 på Bærumssiden. I tillegg var også [[Lysaker skole]] rekvirert og ble brukt som kaserne. Ingen av de tyske brakkene er bevart. | |||
== Eksterne lenker == | |||
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F215110 Lysaker leir] på [[Riksantikvaren]]s nettside [[Kulturminnesøk]] | |||
{{artikkelkoord|59.9131287|N|10.640499|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9131287|N|10.640499|Ø}} | ||