Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(kategori) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (17 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]''' er et strøk med sentrumsområde med tett næringsbebyggelse, tidligere industristed, sørøst i [[Bærum]] ved [[Lysakerelva]]s utløp innerst i Lysakerfjorden. Navn etter gården [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]. | {{thumb|E18 Lysaker 2014.jpg|E18 ved Lysaker.|[[Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
{{thumb|647 Lysaker. Jernbanestationen - no-nb digifoto 20150818 00243 bldsa PK22424.jpg|Lysaker stasjon med [[Adalbert Kielland]]s stasjonsbygning, oppført 1915–1920 og revet 1987.|Ukjent / Nasjonalbiblioteket}} | |||
'''[[Lysaker (Bærum)|Lysaker]]''' er et strøk med sentrumsområde med tett næringsbebyggelse, tidligere industristed, sørøst i [[Bærum kommune|Bærum]] ved [[Lysakerelva]]s utløp innerst i [[Lysakerfjorden]]. Navn etter gården [[Lysaker (gård i Bærum)|Lysaker]]. | |||
Strøket omfatter selve Lysaker sentrum, ved elveoset, dominert av kontorbygg og videre vestover langs [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]] omkring [[Lysakertjern]] (Tjernsmyrtjern) til Myraplassen der [[Lysaker skole]] ligger og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord, strekket langs jernbanen på sørsiden av [[Malurtåsen (Bærum)|Malurtåsen]] mot [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]], og mot sør omfattes store deler av [[Lagåsen (Bærum)|Lagåsen]] mot [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]]. Også den elvenære [[Oslo]]siden ([[Sollerud (strøk)|Sollerud]]) av Lysakerelva omtales ofte som Lysaker. | Strøket omfatter selve Lysaker sentrum, ved elveoset, dominert av kontorbygg og videre vestover langs [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]] omkring [[Lysakertjern]] (Tjernsmyrtjern) til [[Myra (Østre Bærum)|Myraplassen]] der [[Lysaker skole]] ligger og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord, strekket langs jernbanen på sørsiden av [[Malurtåsen (Bærum)|Malurtåsen]] mot [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]], og mot sør omfattes store deler av [[Lagåsen (Bærum)|Lagåsen]] mot [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]]. Også den elvenære [[Oslo]]siden ([[Sollerud (strøk)|Sollerud]]) av Lysakerelva omtales ofte som Lysaker. | ||
Det er vedtatt at området kan få forbindelse med [[T-banen]] gjennom en stasjon på [[Fornebubanen]]. | |||
Veien mellom [[Kristiania]] og [[Kongsberg]] («Drammensveien») ble kjørbar i 1630-årene, i bro over Lysakerelva. Det utviklet seg derfor kroer og gjestgiveri på Sollerud og Lysaker allerede fra slutten av 1600-tallet. | |||
[[Drammensveien]] kom i 1859. [[Lysaker stasjon|Jernbanestasjon på Lysaker]] fra åpningen av [[Drammenbanen]] i 1872. Jordbruket ble avviklet 1896 og området utparsellert. En rekke fremstående personligheter innen norsk kunst flyttet til villaer på Lagåsen fra omkring 1890 og dannet «[[Lysakerkretsen]]». Lysaker skole etablert på [[Myra (Østre Bærum)|Myraplassen]] i 1862. Lysaker fikk senterdannelse rett etter 1900 med kolonial, postkontor, apotek, lege og et variert forretningstilbud. Gjestgiveriet fra 1780, lå like ved Lysaker bro på sørsiden av [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]], og veiutvidelser førte til at gjestgiveriet ble revet i 1980 og satt opp igjen på [[Norsk vegmuseum]] ved Hunderfossen nord for [[Lillehammer]]. | |||
Som tettsted med butikker forsvant det gamle Lysaker sentrum inkludert gården og kroa samt butikken og blokkene på Tjernsmyr (Lysakermyra) under den nye Drammensveien ([[E18]]) i 1980 – Lysakerlokket. [[Alexandragården]] i [[Arnstein Arnebergs vei (Bærum)|Arnstein Arnebergsvei]] 30, bygget i 1961 på sørsiden av Drammensveien, står fortsatt. | |||
{{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|Lysaker gamle gjestgiveri, flyttet i 1980 til [[Norsk vegmuseum]] og benyttes som selskapslokale.|[[Karl Edvin Bauthler|Edvin Bauthler]]}} | |||
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med [[Lysaker Kemiske Fabrik]]|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | |||
I tillegg til sag, kvern og mølle ved elven vokste industristedet Lysaker frem på begge sider av Lysakerelva ved [[Fåbrofossen]] (Granfossen) allerede i 1740-årene (spikerfabrikk, pudder- og stivelsesproduksjon). Utover på 1800-tallet kom bl.a. teglverk, celluloseproduksjon, kjemisk- og næringsmiddelindustri, samt shipping med Klaveness som første selskap i 1907. Tungindustrien ble stort sett nedlagt i 1980/90-årene, [[Granfos Brug]] nedlagt 1982 og omgjort til næringspark med konferansesenter. Lysaker har fortsatt å vokse med et sentralt plassert [[Lysaker Torg]] og et variert næringsliv innen engineering, shipping og olje (f.eks. Grøner, Kværner Engineering, Wilhelmsen Lines, PGS, Mesta m.fl.). Lysaker vokser også utover langs Lysakerfjorden etter at Finas flybensinlagertanker ble fjernet 2001 og erstattet av næringsbygg, kaipromenade, restauranter og leiligheter på [[Lysaker Brygge]] 2003. Sportsklubben Frem 31 med Frembanen på Myra 1931. [[Lysaker vel]] (opprinnelig Østre Stabæk og Lysaker vel) 1901. | I tillegg til sag, kvern og mølle ved elven vokste industristedet Lysaker frem på begge sider av Lysakerelva ved [[Fåbrofossen]] (Granfossen) allerede i 1740-årene (spikerfabrikk, pudder- og stivelsesproduksjon). Utover på 1800-tallet kom bl.a. teglverk, celluloseproduksjon, kjemisk- og næringsmiddelindustri, samt shipping med Klaveness som første selskap i 1907. Tungindustrien ble stort sett nedlagt i 1980/90-årene, [[Granfos Brug]] nedlagt 1982 og omgjort til næringspark med konferansesenter. Lysaker har fortsatt å vokse med et sentralt plassert [[Lysaker Torg]] og et variert næringsliv innen engineering, shipping og olje (f.eks. Grøner, Kværner Engineering, Wilhelmsen Lines, PGS, Mesta m.fl.). Lysaker vokser også utover langs Lysakerfjorden etter at Finas flybensinlagertanker ble fjernet 2001 og erstattet av næringsbygg, kaipromenade, restauranter og leiligheter på [[Lysaker Brygge]] 2003. Sportsklubben Frem 31 med Frembanen på Myra 1931. [[Lysaker vel]] (opprinnelig Østre Stabæk og Lysaker vel) 1901. | ||
== Lager Lysaker == | |||
På det som idag er de sørlige delene av CC Vest med tilhørende parkeringsanlegg på [[Lilleaker (strøk)|Lilleaker]] på Oslo-siden var det under [[Andre verdenskrig|krigen]] industriområder med en tysk brakkeleir for mannskaper som ivaretok vaktholdet av fabrikkene, som [[O. Mustad & Søn]] og [[Lysaker Kemiske Fabrik]], samt og [[Lysaker stasjon|jernbanestasjonen]]. leiren, kalt ''Lager Lysaker'', var en brakkeleir uten fast leirstruktur og inneholdt tre mannskapsbrakker, fire offiserstømmerhytter, en spisebrakke og en garasjebrakke ved kontorbygget for rederiet [[A. F. Klaveness & Co.]] fra 1933, beliggende i [[Vollsveien (Bærum)|Vollsveien]] 4 på Bærumssiden. I tillegg var også [[Lysaker skole]] rekvirert og ble brukt som kaserne. Ingen av de tyske brakkene er bevart. | |||
== Eksterne lenker == | |||
* [https://kulturminnesok.no/minne/?queryString=https%3A%2F%2Fdata.kulturminne.no%2Faskeladden%2Flokalitet%2F215110 Lysaker leir] på [[Riksantikvaren]]s nettside [[Kulturminnesøk]] | |||
{{artikkelkoord|59.9131287|N|10.640499|Ø}} | {{artikkelkoord|59.9131287|N|10.640499|Ø}} | ||
| Linje 12: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Lysaker| ]] | [[Kategori:Lysaker| ]] | ||
{{bm}} | |||