Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Lenke, foreløpig rød) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Strøket omfatter selve Lysaker sentrum, ved elveoset, dominert av kontorbygg og videre vestover langs [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]] omkring [[Lysakertjern]] (Tjernsmyrtjern) til Myraplassen der [[Lysaker skole]] ligger og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord, strekket langs jernbanen på sørsiden av [[Malurtåsen (Bærum)|Malurtåsen]] mot [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]], og mot sør omfattes store deler av [[Lagåsen (Bærum)|Lagåsen]] mot [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]]. Også den elvenære [[Oslo]]siden ([[Sollerud (strøk)|Sollerud]]) av Lysakerelva omtales ofte som Lysaker. | Strøket omfatter selve Lysaker sentrum, ved elveoset, dominert av kontorbygg og videre vestover langs [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]] omkring [[Lysakertjern]] (Tjernsmyrtjern) til Myraplassen der [[Lysaker skole]] ligger og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord, strekket langs jernbanen på sørsiden av [[Malurtåsen (Bærum)|Malurtåsen]] mot [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]], og mot sør omfattes store deler av [[Lagåsen (Bærum)|Lagåsen]] mot [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]]. Også den elvenære [[Oslo]]siden ([[Sollerud (strøk)|Sollerud]]) av Lysakerelva omtales ofte som Lysaker. | ||
Veien mellom [[Kristiania]] og [[Kongsberg]] («Drammensveien») ble kjørbar i 1630-årene, i bro over Lysakerelva. Det utviklet seg derfor kroer og gjestgiveri på Sollerud og Lysaker allerede fra slutten av 1600-tallet. Ny Drammensvei kom 1859. [[Lysaker stasjon|Jernbanestasjon på Lysaker]] fra åpningen av [[Drammenbanen]] i 1872. Jordbruket ble avviklet 1896 og området utparsellert. En rekke fremstående personligheter innen norsk kunst flyttet til villaer på Lagåsen fra omkring 1890 og dannet «[[Lysakerkretsen]]». Lysaker skole etablert på Myraplassen 1862. Lysaker fikk senterdannelse rett etter 1900 med kolonial, postkontor, apotek, lege og et variert forretningstilbud. Som tettsted med butikker forsvant det gamle Lysaker sentrum inkludert gården og kroa samt butikken og blokkene på Tjernsmyr (Lysakermyra) under den nye Drammensveien ([[E18]]) i 1980 – Lysakerlokket. Alexandragården, på sørsiden av Drammensveien, står fortsatt. | Veien mellom [[Kristiania]] og [[Kongsberg]] («Drammensveien») ble kjørbar i 1630-årene, i bro over Lysakerelva. Det utviklet seg derfor kroer og gjestgiveri på Sollerud og Lysaker allerede fra slutten av 1600-tallet. Ny Drammensvei kom 1859. [[Lysaker stasjon|Jernbanestasjon på Lysaker]] fra åpningen av [[Drammenbanen]] i 1872. Jordbruket ble avviklet 1896 og området utparsellert. En rekke fremstående personligheter innen norsk kunst flyttet til villaer på Lagåsen fra omkring 1890 og dannet «[[Lysakerkretsen]]». Lysaker skole etablert på [[Myra (Østre Bærum)|Myraplassen]] i 1862. Lysaker fikk senterdannelse rett etter 1900 med kolonial, postkontor, apotek, lege og et variert forretningstilbud. Som tettsted med butikker forsvant det gamle Lysaker sentrum inkludert gården og kroa samt butikken og blokkene på Tjernsmyr (Lysakermyra) under den nye Drammensveien ([[E18]]) i 1980 – Lysakerlokket. Alexandragården, på sørsiden av Drammensveien, står fortsatt. | ||
{{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|Lysaker gamle gjestgiveri.|Edvin Bauthler}} | {{thumb|Lysaker gamle gjestgiveri, Akershus - Riksantikvaren-T049 01 0001.jpg|Lysaker gamle gjestgiveri.|Edvin Bauthler}} | ||
I tillegg til sag, kvern og mølle ved elven vokste industristedet Lysaker frem på begge sider av Lysakerelva ved [[Fåbrofossen]] (Granfossen) allerede i 1740-årene (spikerfabrikk, pudder- og stivelsesproduksjon). Utover på 1800-tallet kom bl.a. teglverk, celluloseproduksjon, kjemisk- og næringsmiddelindustri, samt shipping med Klaveness som første selskap i 1907. Tungindustrien ble stort sett nedlagt i 1980/90-årene, [[Granfos Brug]] nedlagt 1982 og omgjort til næringspark med konferansesenter. Lysaker har fortsatt å vokse med et sentralt plassert [[Lysaker Torg]] og et variert næringsliv innen engineering, shipping og olje (f.eks. Grøner, Kværner Engineering, Wilhelmsen Lines, PGS, Mesta m.fl.). Lysaker vokser også utover langs Lysakerfjorden etter at Finas flybensinlagertanker ble fjernet 2001 og erstattet av næringsbygg, kaipromenade, restauranter og leiligheter på [[Lysaker Brygge]] 2003. Sportsklubben Frem 31 med Frembanen på Myra 1931. [[Lysaker vel]] (opprinnelig Østre Stabæk og Lysaker vel) 1901. | I tillegg til sag, kvern og mølle ved elven vokste industristedet Lysaker frem på begge sider av Lysakerelva ved [[Fåbrofossen]] (Granfossen) allerede i 1740-årene (spikerfabrikk, pudder- og stivelsesproduksjon). Utover på 1800-tallet kom bl.a. teglverk, celluloseproduksjon, kjemisk- og næringsmiddelindustri, samt shipping med Klaveness som første selskap i 1907. Tungindustrien ble stort sett nedlagt i 1980/90-årene, [[Granfos Brug]] nedlagt 1982 og omgjort til næringspark med konferansesenter. Lysaker har fortsatt å vokse med et sentralt plassert [[Lysaker Torg]] og et variert næringsliv innen engineering, shipping og olje (f.eks. Grøner, Kværner Engineering, Wilhelmsen Lines, PGS, Mesta m.fl.). Lysaker vokser også utover langs Lysakerfjorden etter at Finas flybensinlagertanker ble fjernet 2001 og erstattet av næringsbygg, kaipromenade, restauranter og leiligheter på [[Lysaker Brygge]] 2003. Sportsklubben Frem 31 med Frembanen på Myra 1931. [[Lysaker vel]] (opprinnelig Østre Stabæk og Lysaker vel) 1901. | ||