Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Strøket omfatter selve Lysaker sentrum, ved elveoset, dominert av kontorbygg og videre vestover langs [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]] omkring [[Lysakertjern]] (Tjernsmyrtjern) til [[Myra (Østre Bærum)|Myraplassen]] der [[Lysaker skole]] ligger og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord, strekket langs jernbanen på sørsiden av [[Malurtåsen (Bærum)|Malurtåsen]] mot [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]], og mot sør omfattes store deler av [[Lagåsen (Bærum)|Lagåsen]] mot [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]]. Også den elvenære [[Oslo]]siden ([[Sollerud (strøk)|Sollerud]]) av Lysakerelva omtales ofte som Lysaker. | Strøket omfatter selve Lysaker sentrum, ved elveoset, dominert av kontorbygg og videre vestover langs [[Drammensveien (Bærum)|Drammensveien]] omkring [[Lysakertjern]] (Tjernsmyrtjern) til [[Myra (Østre Bærum)|Myraplassen]] der [[Lysaker skole]] ligger og ned til [[Holtekilen]]. Mot nord, strekket langs jernbanen på sørsiden av [[Malurtåsen (Bærum)|Malurtåsen]] mot [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]], og mot sør omfattes store deler av [[Lagåsen (Bærum)|Lagåsen]] mot [[Fornebu (Bærum)|Fornebu]]. Også den elvenære [[Oslo]]siden ([[Sollerud (strøk)|Sollerud]]) av Lysakerelva omtales ofte som Lysaker. | ||
Det er vedtatt at området kan få forbindelse med [[T-banen]] gjennom en stasjon på [[Fornebubanen]]. | |||
Veien mellom [[Kristiania]] og [[Kongsberg]] («Drammensveien») ble kjørbar i 1630-årene, i bro over Lysakerelva. Det utviklet seg derfor kroer og gjestgiveri på Sollerud og Lysaker allerede fra slutten av 1600-tallet. | Veien mellom [[Kristiania]] og [[Kongsberg]] («Drammensveien») ble kjørbar i 1630-årene, i bro over Lysakerelva. Det utviklet seg derfor kroer og gjestgiveri på Sollerud og Lysaker allerede fra slutten av 1600-tallet. | ||