Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «til til» til «til») |
||
(Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | {{thumb|Lysakerelva.jpg|Nedre del av [[Lysakerelva]] med Lysaker Kemiske Fabrik|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1925}} | ||
{{thumb|903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del av Lysakerelva med jernbanebrua ogg med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|903 Fra Lysaker - no-nb digifoto 20150818 00246 bldsa PK22439.jpg|Nedre del av Lysakerelva med jernbanebrua ogg med båthavn og Lysaker Kemiske Fabrik i bakgrunnen.|Ukjent|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn | '''[[Lysaker Kemiske Fabrik]]''' er en tidligere industribedrift som hadde adresse [[Lilleakerveien]] 2 og lå ved munningen av [[Lysakerelva]] på østbredden i [[Aker herred]]. Den ble etablert i [[1859]] som en av Norges eldste kjemiske fabrikker, gjennom et interessentselskap fra året før med navnet '''Lysaker Beenmølle og Svovelsyrefabrik''', og som skiftet navn til ''Lysaker Kemiske Fabrik'' i 1861 og omgjort til et aksjeselskap i 1864 med advokat [[Henrik Homan]], bankier [[Thomas Heftye]] og brukseier [[Johan Brandt]] i selskapets første styre («direksjon»). | ||
Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. | Det første anlegget bestod av en svovelsyreavdeling med en gjødningfabrikk for fremstilling av fosforsyre- og kvelstoffgjødning. Etter en brann i [[1873]] ble anlegget utvidet til også å produsere saltsyre og aluminiumssulfat. En stor del av produksjonen av salpetersyre og svovelsyre gikk til fremstilling av sprengstoff. Råstoff var hovedsakelig apatitt fra [[Ødegården Verk]] i [[Bamble kommune|Bamble]]. Fabrikken eide dammen i elven og den nedre fossen. | ||
Linje 28: | Linje 28: | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{Artikkelkoord|59.9147|N|10.6383|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.9147|N|10.6383|Ø}} | ||
[[Kategori:Kjemisk industri]] | [[Kategori:Kjemisk industri]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1858]] | [[Kategori:Etableringer i 1858]] |