Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 59: | Linje 59: | ||
Klaveness var for formålets skyld villig til å selge under verdien. 15. november 1945 sendte Rygg et skriftlig bud på 200 000 kr, som straks ble akseptert. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref>. Det offenlige pristaksten var 280 000 kr. Skjøte ble utstedt 30. juli 1946 til Takkefondet til Danmark. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref> | Klaveness var for formålets skyld villig til å selge under verdien. 15. november 1945 sendte Rygg et skriftlig bud på 200 000 kr, som straks ble akseptert. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref>. Det offenlige pristaksten var 280 000 kr. Skjøte ble utstedt 30. juli 1946 til Takkefondet til Danmark. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref> | ||
For at Lysebu skulle bli i stand til å fylle sitt nye formål var det nødvendig med store endringer. De omfattet ominnredning av hovedhuset, bygging av en fløy og innlemmelse av vaktmesterboligen i hovedbygget. Dessuten måtte det anskaffes alt av innbo og utstyr. 21. desember 1945 nedsatte derfor komiteen et utvalg for innrednig og utvidelser, bestående av fru Eva Andresen, fru Gudrun Collett, arkitekt [[Magnus Poulsson]] og bankdirektør [[Nicolai Rygg]]. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref> Utvalget gikk straks i gang med sitt arbeid, og planer ble utarbeidet i de første måneder av 1946, slik at det i juni kunne tas opp forhandlinger med Akers bygningsmyndigheter. I slutningen av november ble det meddelt byggetillatelse, og det ble så 2. desember 1946 sluttet byggekontrakt med byggmester Martin Olsen. Igjen var det [[Magnus Poulsson]] som var arkitekt. Når det gjaldt utsmykning og anskaffelsen av innbo og utstyr la Gudrun Collett ned et stort arbeid med hjelp av sin stab av medarbeidere. Den | For at Lysebu skulle bli i stand til å fylle sitt nye formål var det nødvendig med store endringer. De omfattet ominnredning av hovedhuset, bygging av en fløy og innlemmelse av vaktmesterboligen i hovedbygget. Dessuten måtte det anskaffes alt av innbo og utstyr. 21. desember 1945 nedsatte derfor komiteen et utvalg for innrednig og utvidelser, bestående av fru Eva Andresen, fru Gudrun Collett, arkitekt [[Magnus Poulsson]] og bankdirektør [[Nicolai Rygg]]. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref> Utvalget gikk straks i gang med sitt arbeid, og planer ble utarbeidet i de første måneder av 1946, slik at det i juni kunne tas opp forhandlinger med Akers bygningsmyndigheter. I slutningen av november ble det meddelt byggetillatelse, og det ble så 2. desember 1946 sluttet byggekontrakt med byggmester Martin Olsen. Igjen var det [[Magnus Poulsson]] som var arkitekt. Når det gjaldt utsmykning og anskaffelsen av innbo og utstyr la Gudrun Collett ned et stort arbeid med hjelp av sin stab av medarbeidere. [[Den Norske Husflidsforening]] lot forarbeide stoff til møbler og andre stoffer ved vevere rundt om i landet etter tegninger av Else Poulsson. | ||
==== Gavebrevet ==== | ==== Gavebrevet ==== |