Lysebu (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 59: Linje 59:
Klaveness var for formålets skyld villig til å selge under verdien. 15. november 1945 sendte Rygg et skriftlig bud på 200&nbsp;000 kr, som straks ble akseptert. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref>. Det offenlige pristaksten var 280&nbsp;000 kr. Skjøte ble utstedt 30. juli 1946 til Takkefondet til Danmark. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref>
Klaveness var for formålets skyld villig til å selge under verdien. 15. november 1945 sendte Rygg et skriftlig bud på 200&nbsp;000 kr, som straks ble akseptert. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref>. Det offenlige pristaksten var 280&nbsp;000 kr. Skjøte ble utstedt 30. juli 1946 til Takkefondet til Danmark. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref>


For at Lysebu skulle bli i stand til å fylle sitt nye formål var det nødvendig med store endringer. De omfattet ominnredning av hovedhuset, bygging av en fløy og innlemmelse av vaktmesterboligen i hovedbygget. Dessuten måtte det anskaffes alt av innbo og utstyr.  21. desember 1945 nedsatte derfor komiteen et utvalg for innrednig og utvidelser, bestående av fru Eva Andresen, fru Gudrun Collett, arkitekt [[Magnus Poulsson]] og bankdirektør [[Nicolai Rygg]]. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref> Utvalget gikk straks i gang med sitt arbeid, og planer ble utarbeidet i de første måneder av 1946, slik at det i juni kunne tas opp forhandlinger med Akers bygningsmyndigheter. I slutningen av november ble det meddelt byggetillatelse, og det ble så 2. desember 1946 sluttet byggekontrakt med byggmester Martin Olsen. Igjen var det [[Magnus Poulsson]] som var arkitekt. Når det gjaldt utsmykning og anskaffelsen av innbo og utstyr la Gudrun Collett ned et stort arbeid med hjelp av sin stab av medarbeidere. Den norske Husflidsforening lot forarbeide stoff til møbler og andre stoffer ved vevere rundt om i landet etter tegninger av Else Poulsson.  
For at Lysebu skulle bli i stand til å fylle sitt nye formål var det nødvendig med store endringer. De omfattet ominnredning av hovedhuset, bygging av en fløy og innlemmelse av vaktmesterboligen i hovedbygget. Dessuten måtte det anskaffes alt av innbo og utstyr.  21. desember 1945 nedsatte derfor komiteen et utvalg for innrednig og utvidelser, bestående av fru Eva Andresen, fru Gudrun Collett, arkitekt [[Magnus Poulsson]] og bankdirektør [[Nicolai Rygg]]. <ref>Takkefondet 1948, s.10 </ref> Utvalget gikk straks i gang med sitt arbeid, og planer ble utarbeidet i de første måneder av 1946, slik at det i juni kunne tas opp forhandlinger med Akers bygningsmyndigheter. I slutningen av november ble det meddelt byggetillatelse, og det ble så 2. desember 1946 sluttet byggekontrakt med byggmester Martin Olsen. Igjen var det [[Magnus Poulsson]] som var arkitekt. Når det gjaldt utsmykning og anskaffelsen av innbo og utstyr la Gudrun Collett ned et stort arbeid med hjelp av sin stab av medarbeidere. [[Den Norske Husflidsforening]] lot forarbeide stoff til møbler og andre stoffer ved vevere rundt om i landet etter tegninger av Else Poulsson.  


==== Gavebrevet ====
==== Gavebrevet ====
Skribenter
87 027

redigeringer