Mållaget ved Stord lærarskule: Forskjell mellom sideversjoner

m
{{nn}}
(Ny side: '''Mållaget ved Stord lærarskule''' (''Målvinarlaget'') vart skipa 13. januar 1877 og skulle samla seminaristane på Stord til arbeid for målsaka. Seminaret og mållaget vart for...)
 
m ({{nn}})
 
(4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Mållaget ved Stord lærarskule]]''' (''Målvinarlaget'') vart skipa 13. januar 1877 og skulle samla seminaristane på Stord til arbeid for målsaka. Seminaret og mållaget vart for mange komande lærarar det fyrste møtet med målreisinga, og det fekk store verknader for spreiinga av målsaka utover bygdene på Vestlandet. Laget melde seg inn i [[Det norske Samlaget]] rett etter skipinga.
<onlyinclude>'''[[Mållaget ved Stord lærarskule]]''' (''Målvinarlaget'') vart skipa 13. januar 1877 og skulle samla elevane [[Stord seminar]] til arbeid for målsaka. Seminaret og mållaget vart for mange komande lærarar det fyrste møtet med målreisinga, og det fekk store verknader for spreiinga av målsaka utover bygdene på Vestlandet. Laget melde seg inn i [[Det norske Samlaget]] rett etter skipinga.


Til liks med dei andre seminara var det i byrjinga ein sterk motstand mot landsmålet og målsaka frå styraren og lærarane på seminaret. Dette endra seg etter kvart, og det endelege skiftet kom kring 1902 med nye målvenlege lærarkrefter. Den nye rektoren frå 1904, [[Peter Vogelius Bredal Deinboll]], var meir målvenleg enn den gamle, og med [[Severin Eskeland]] som rektor frå 1917 fekk lærarskulen ein rektor som sjølv var aktiv målmann.
Til liks med dei andre seminara var det i byrjinga ein sterk motstand mot landsmålet og målsaka frå styraren og lærarane på seminaret. Dette endra seg etter kvart, og det endelege skiftet kom kring 1902 med nye målvenlege lærarkrefter. Den nye rektoren frå 1904, [[Peter Vogelius Bredal Deinboll]], var meir målvenleg enn den gamle, og med [[Severin Eskeland]] som rektor frå 1917 fekk lærarskulen ein rektor som sjølv var aktiv målmann.</onlyinclude>


[[Janna Deinboll]] vart i 1894 den fyrste kvinna i styret for laget, den andre var [[Metta Urdahl]] i 1904. Deretter var det jamt kvinner i lagsstyret, og fyrste kvinnelege formann var [[Øllegård Joranger]] i 1908.
[[Janna Deinboll]] vart i 1894 den fyrste kvinna i styret for laget, den andre var [[Metta Urdahl]] i 1904. Deretter var det jamt kvinner i lagsstyret, og fyrste kvinnelege formann var [[Øllegård Joranger]] i 1908.
Linje 49: Linje 49:
*1905-06: [[Tomas Nordnes]], [[Anna Knutsen]], [[Olav N. Løyning]], Seljenes
*1905-06: [[Tomas Nordnes]], [[Anna Knutsen]], [[Olav N. Løyning]], Seljenes
*1906-07: [[Johannes Leiro]], [[Anna Gjerløw]], [[Nils Årnes]], [[Magnus Revheim]]
*1906-07: [[Johannes Leiro]], [[Anna Gjerløw]], [[Nils Årnes]], [[Magnus Revheim]]
*1907-08: M. S. Aksnes, [[Anna Søgnen]], [[Per Voll, [[Ivar Skjær]]
*1907-08: M. S. Aksnes, [[Anna Søgnen]], [[Per Voll]], [[Ivar Skjær]]
*1908-09: [[Ølleg. Joranger]], [[Olav Nestås]], [[Vigleik Nå]]
*1908-09: [[Ølleg. Joranger]], [[Olav Nestås]], [[Vigleik Nå]]
*1909-10: [[Johs. Instefjord]], [[Metta Walaker]],l [[Peter Ringstad]], [[Elias Sekse]]
*1909-10: [[Johs. Instefjord]], [[Metta Walaker]],l [[Peter Ringstad]], [[Elias Sekse]]
Linje 60: Linje 60:
[[Kategori:Stord kommune]]
[[Kategori:Stord kommune]]
[[Kategori:Mållag]]
[[Kategori:Mållag]]
[[Kategori:Norsk språk]]
[[Kategori:Etableringer i 1877]]
[[Kategori:Etableringer i 1877]]
{{F1}}
{{nn}}