Målparagrafen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 36: Linje 36:
Hovudprinsippa har vorte ståande fram til i dag, men med nokre endringar. Etter fleire års strid om målparagrafen og fleire endringar, vedtok Stortinget i desember 1917 ein versjon som kom til å bli ståande i mange år.  
Hovudprinsippa har vorte ståande fram til i dag, men med nokre endringar. Etter fleire års strid om målparagrafen og fleire endringar, vedtok Stortinget i desember 1917 ein versjon som kom til å bli ståande i mange år.  


Her vart det for det fyrste fastslege at elevane skulle kunne bruka sitt heimlege talemål og at læraren skulle tilpassa talemålet sitt til elevane, altså ei lovfesting av stortingsvedtaket frå 1878 om at undervisninga skulle føregå på talemålet til elevane. Det vart vidare fastslege, som i 1892, at elevane skulle lesa både nynorsk og bokmål, og at lesebøkene måtte innehalda stoff på båe mål. For det tredje vart det som i 1892 fastslege at skulestyret fastset for kvar einskild skule både kva mål dei skriftlege arbeida til elevane skal skrivast på og kva lesebokog abc som skal nyttast i skulen. Det vart elles opp til foreldra kva mål kvar ein skild lærebok skulle vera på. Ordninga med folkerøystingar vart vidareført, men innskjerpa slik at eit kvalifisert fleirtal no fekk høve til å binda skulestyret. Dersom eit fleirtal av dei røysteføre røysta for eitt alternativ, var det bindande for skulestyret. Dersom minst 2/3 av dei røysteføre deltok i røystinga, var òg fleirtalet i røystinga bindande for skulestyret. Nytt var òg høvet til å skipa språklege parallellklassar (sjå nedanfor).
Her vart det for det fyrste fastslege at elevane skulle kunne bruka sitt heimlege talemål og at læraren skulle tilpassa talemålet sitt til elevane, altså ei lovfesting av stortingsvedtaket frå 1878 om at undervisninga skulle føregå på talemålet til elevane. Det vart vidare fastslege, som i 1892, at elevane skulle lesa både nynorsk og bokmål, og at lesebøkene måtte innehalda stoff på båe mål. For det tredje vart det som i 1892 fastslege at skulestyret fastset for kvar einskild skule både kva mål dei skriftlege arbeida til elevane skal skrivast på og kva lesebok og abc som skal nyttast i skulen. Det vart elles opp til foreldra kva mål kvar ein skild lærebok skulle vera på. Ordninga med folkerøystingar vart vidareført, men innskjerpa slik at eit kvalifisert fleirtal no fekk høve til å binda skulestyret. Dersom eit fleirtal av dei røysteføre røysta for eitt alternativ, var det bindande for skulestyret. Dersom minst 2/3 av dei røysteføre deltok i røystinga, var òg fleirtalet i røystinga bindande for skulestyret. Nytt var òg høvet til å skipa språklege parallellklassar (sjå nedanfor).


Endringane 1912-17 skjedde innanfor folkeskulelovene frå 1889, men ein identisk målparagraf vart vidareført i dei nye skulelovene i 1936 - ”Lov um folkeskulen på landet” (§ 66) og ”Lov om folkeskolen i kjøpstædene” (§ 60).  
Endringane 1912-17 skjedde innanfor folkeskulelovene frå 1889, men ein identisk målparagraf vart vidareført i dei nye skulelovene i 1936 - ”Lov um folkeskulen på landet” (§ 66) og ”Lov om folkeskolen i kjøpstædene” (§ 60).  
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer