Målstriden: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Målstriden''', også kalt '''språksstriden''' eller '''sprogstriden''' er en kulturell og politisk strid knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Målstriden]]''', også kalt '''språksstriden''' eller '''sprogstriden''' er en kulturell og politisk strid knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det norske språk. | '''[[Målstriden]]''', også kalt '''språksstriden''' eller '''sprogstriden''' er en kulturell og politisk strid knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det norske språk. | ||
Bakgrunnen for språkstriden ligger i [[Danmark-Norge|den dansk–norske unionen]], da det tidligere brukte [[mellomnorsk]] | Bakgrunnen for språkstriden ligger i [[Danmark-Norge|den dansk–norske unionen]] og da særlig som følge av [[reformasjonen]] i 1537, da norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, dansk ble både det offisielle språket og kirkespråket, og overfor befolkningen ble dette forsterket ved innføringen av den obligatoriske [[konfirmasjon]]en i 1736. | ||
Dette medførte at det tidligere brukte [[mellomnorsk]] ble erstattet av dansk som administrasjonsspråk, skriftspråk og språk også for eliten i Norge. Språkstriden var på 1800-tallet knyttet til forholdet mellom det danske skriftspråket og uttalen av dette i overklassen i norske byer, gjerne omtalt som dannet dagligtale, på den ene siden og de folkelige dialektene og etterhvert [[landsmål]]et på den andre. På 1900-tallet dreide fokuset i språkstriden seg i større grad i retning av normeringen av disse to skriftspråkene og spørsmålet om de skulle slås sammen til et tenkt [[samnorsk]]. | |||
Språkpolitisk fikk [[Moltke Moe]] og hans etterfølgere overtak fram til en språkpolitisk kursendring ved overgangen til 2000-tallet, ut fra en erkjennelse om at et offentlig administrert fornorskings- og samnorskstrev ikke ga de ønskede resultater. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Nåværende revisjon fra 15. jul. 2019 kl. 07:25
Målstriden, også kalt språksstriden eller sprogstriden er en kulturell og politisk strid knyttet til den skriftlige rettskrivningen og også muntlig bruk av det norske språk.
Bakgrunnen for språkstriden ligger i den dansk–norske unionen og da særlig som følge av reformasjonen i 1537, da norske elitegrupper ble skjøvet til side og erstattet med dansker, slesvigere og holsteinere i ledende roller, dansk ble både det offisielle språket og kirkespråket, og overfor befolkningen ble dette forsterket ved innføringen av den obligatoriske konfirmasjonen i 1736.
Dette medførte at det tidligere brukte mellomnorsk ble erstattet av dansk som administrasjonsspråk, skriftspråk og språk også for eliten i Norge. Språkstriden var på 1800-tallet knyttet til forholdet mellom det danske skriftspråket og uttalen av dette i overklassen i norske byer, gjerne omtalt som dannet dagligtale, på den ene siden og de folkelige dialektene og etterhvert landsmålet på den andre. På 1900-tallet dreide fokuset i språkstriden seg i større grad i retning av normeringen av disse to skriftspråkene og spørsmålet om de skulle slås sammen til et tenkt samnorsk.
Språkpolitisk fikk Moltke Moe og hans etterfølgere overtak fram til en språkpolitisk kursendring ved overgangen til 2000-tallet, ut fra en erkjennelse om at et offentlig administrert fornorskings- og samnorskstrev ikke ga de ønskede resultater.
Litteratur
- Vinje, Finn-Erik (1978) Et språk i utvikling: noen hovedlinjer i norsk språkhistorie fra reformasjonen til våre dager – Aschehoug, Oslo. ISBN 8203115241.
- Jahr, Ernst Håkon (1994) Utsyn over norsk språkhistorie etter 1814 – Novus, Oslo. ISBN 8270992194.
- Bleken, Brynjulv (1969) Doktordisputas om sprogstriden: innlegg ved disputas 27. mai 1967 om Brynjulv Blekens avhandling "Om norsk sprogstrid" – Universitetsforlaget, Oslo.