291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
m (→Det første styret: legger inn linjeskift for å unngå at navn brytes) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (20 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | ||
{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | [[Fil:Annonse fra Mære Samvirkelag i Nord-Trøndelag og Nordenfjeldske Tidende 2. november 1922.jpg|Annonse i [[Steinkjer]]-avisa [[Nord-Trøndelag og Nordenfjeldsk Tidende]] 2. november [[1922]]|thumb]] | ||
'''[[Mære samvirkelag]]''' ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer Jakob Wang. Lagets første bestyrer ble skogningen [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok. | <noinclude>{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | ||
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. | {{thumb høyre|Mære samvirkelag 1962.jpg|Mære samvirkelag hadde en fin plassering; Mære stasjon like nedenfor - Riksveg 50.|Widerøes Flyveselskap 1962}}</noinclude> | ||
'''[[Mære samvirkelag]]''' i daværende [[Sparbu kommune]] ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer [[Jakob Wang]]. Lagets første bestyrer ble skogningen [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok. | |||
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. </onlyinclude> | |||
== Starten == | == Starten == | ||
Da [[NSB|jernbanen]] så å si kom dundrende gjennom [[Sparbu kommune]] i 1904-1905 ga det støtet til flere etableringer blant driftige byggende kvinner og menn. Da [[Leira (Sparbu)|Leira]] ble valgt som jernbanens stasjon med navnet [[Sparbu stasjon]] resignerte likevel ikke | Da [[NSB|jernbanen]] så å si kom dundrende gjennom [[Sparbu kommune]] i 1904-1905, ga det støtet til flere etableringer blant driftige byggende kvinner og menn. Da [[Leira (Sparbu)|Leira]] ble valgt som jernbanens stasjon med navnet [[Sparbu stasjon]], resignerte likevel ikke mæresbyggene. Etter hvert viste det seg da også at Korsveien – med forgreininger til [[Mære landbruksskole]] (stiftet [[1895]]), [[Det norske myrselskaps forsøksstasjon]] (stiftet [[1907]]) som igjen ledet til fengselsvesenets inntreden på [[Mæresmyrene]] i [[1908]], samt [[Mære meieri]] som var etablert så tidlig som i [[1879]], alle hadde behov for transporttjenester. Derfor kom [[Mære stasjon]] i [[1916]]. | ||
I [[1920]] innkalte Mære egglag til et møte der spørsmålet om et handelslag for den vestre/nordre del av [[Mære sokn]] ble tatt opp til debatt. Komiteen som ble valgt til å lede forberedelsene av et [[samvirkelag]] ble ledet av [[gårdbruker]] [[Per Lein]]. Disse karene fikk bygslet tomt av Mære meieri på prestegårdens grunn, like ved Mære stasjon, og 30. mai samme år vedtok de mest ihuga interessentene å starte et kooperativt handelslag under navnet Mære samvirkelag. Det samme møtet valgte en ny arbeidskomité med mandat å tegne medlemmer samt forberede og gjennomføre bygging av forretningsgård. | I [[1920]] innkalte Mære egglag til et møte der spørsmålet om et handelslag for den vestre/nordre del av [[Mære sokn]] ble tatt opp til debatt. Komiteen som ble valgt til å lede forberedelsene av et [[samvirkelag]] ble ledet av [[gårdbruker]] [[Per Lein]]. Disse karene fikk bygslet tomt av Mære meieri på prestegårdens grunn, like ved Mære stasjon, og 30. mai samme år vedtok de mest ihuga interessentene å starte et kooperativt handelslag under navnet Mære samvirkelag. Det samme møtet valgte en ny arbeidskomité med mandat å tegne medlemmer samt forberede og gjennomføre bygging av forretningsgård. | ||
== Samvirkelaget på Mære == | == Samvirkelaget på Mære == | ||
Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer | Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer Jakob Wang som sin formann på det konstituerende møtet 17. februar 1922. I løpet av våren 1922 var forretningsbygget realisert. Det fikk ei grunnflate på 230 kvadratmeter og var i to etasjer med bestyrerleilighet til lagets første bestyrer Karl Leine fra [[Skogn kommune|Skogn]] i andre høgda. | ||
== De første år == | == De første år == | ||
Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. | Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[Coop NKL|NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. | ||
At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst. | At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst. | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
== Fiskemat og Bergitta-sodd == | == Fiskemat og Bergitta-sodd == | ||
Bestyrer Karl Leine ble på post til 1947, da overtok han bestyrerstillingen ved [[Levanger samvirkelag]], og for å fylle Leines stilling dro man igjen til Skogn for å hente ny bestyrer. Harald Dahling fikk allerede i [[1948]] i gang fiskematkjeller der laget produserte forskjellige fiskematprodukter. | Bestyrer Karl Leine ble på post til 1947, da overtok han bestyrerstillingen ved [[Levanger samvirkelag]], og for å fylle Leines stilling dro man igjen til Skogn for å hente ny bestyrer. Harald Dahling fikk allerede i [[1948]] i gang fiskematkjeller der laget produserte forskjellige fiskematprodukter. | ||
Etter noen år ble det installert hakkemaskin og kjøttkvern samt andre nødtørftigheter som skapte forutsetninger for å produsere [[innherredssodd]]. Det var en selvfølge at soddet fikk betegnelsen «Bergitta-sodd» etter som kokkene var henholdsvis Bergitta Holmsve og Bergitta Bratlie. På grunn av sin gode kvalitet fikk dette produktet en stor kundekrets langt ut over Mære samvirkelags domene. Kokkene, som foruten å koke til vertskap også var gode fortellere hadde fortjent sin egen historie, men det de fortalte var ikke alltid for ømfintlige sjeler. | Etter noen år ble det installert hakkemaskin og kjøttkvern samt andre nødtørftigheter som skapte forutsetninger for å produsere [[innherredssodd]]. Det var en selvfølge at soddet fikk betegnelsen «Bergitta-sodd» etter som kokkene var henholdsvis [[Bergitta Holmsve]] og Bergitta Bratlie. På grunn av sin gode kvalitet fikk dette produktet en stor kundekrets langt ut over Mære samvirkelags domene. Kokkene, som foruten å koke til vertskap også var gode fortellere hadde fortjent sin egen historie, men det de fortalte var ikke alltid for ømfintlige sjeler. | ||
I [[1955]] var det igjen tid for et tilbygg, som ga forretningen bedre lagerplass og rom for et større og mer moderne fryseanlegg. | I [[1955]] var det igjen tid for et tilbygg, som ga forretningen bedre lagerplass og rom for et større og mer moderne fryseanlegg. | ||
| Linje 29: | Linje 31: | ||
== Prix Mære == | == Prix Mære == | ||
[[Bilde:Staberg, Olav.jpg|thumb|Olav Staberg ble siste bestyrer på Mære - men ble med som avdelingsleder på Prix-butikken til han gikk av med pensjon i 2000.]] | |||
Ny-butikken ble godt mottatt og laget gikk godt, og enda bedre skulle det bli, for i 1989 ble butikken utvidet og i [[1991]] ble Steinkjer samvirkelag avdeling Mære omgjort til [[Prix-butikk]], og mer modernisering ble igjen foretatt. Det hevdes at denne avdelinga skal ha blitt en av de beste og mest lønnsomme avdelingene innen Samvirkelaget Steinkjer. I alle fall steg omsetningen fra sju millioner det første året til 18 millioner i 1993. | Ny-butikken ble godt mottatt og laget gikk godt, og enda bedre skulle det bli, for i 1989 ble butikken utvidet og i [[1991]] ble Steinkjer samvirkelag avdeling Mære omgjort til [[Prix-butikk]], og mer modernisering ble igjen foretatt. Det hevdes at denne avdelinga skal ha blitt en av de beste og mest lønnsomme avdelingene innen Samvirkelaget Steinkjer. I alle fall steg omsetningen fra sju millioner det første året til 18 millioner i 1993. | ||
| Linje 48: | Linje 51: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', Steinkjer 1997 | *[[Gustav Gynnild|Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', Steinkjer 1997 | ||
*[[Nordberg, Hans M.]]: «75 års kooperasjon på Mære» i ''Årbok for Sparbu historielag''. Steinkjer 1997 | *[[Nordberg, Hans M.]]: «75 års kooperasjon på Mære» i ''Årbok for Sparbu historielag''. Steinkjer 1997 | ||
*[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1573 Steinkjerleksikonet: Mære samvirkelag] | *[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=1573 Steinkjerleksikonet: Mære samvirkelag] | ||
*Samtale med [[Hans Magnus Ystgaard]] 31. mai 2010. | *Samtale med [[Hans Magnus Ystgaard]] 31. mai 2010. | ||
[[Kategori:Mære samvirkelag| ]] | |||
[[Kategori:Coop NKL]] | [[Kategori:Coop NKL]] | ||
[[Kategori:Samvirkelag]] | [[Kategori:Samvirkelag]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Mære]] | ||
[[Kategori:Sparbu]] | [[Kategori:Sparbu]] | ||
[[Kategori:Prixbutikker]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1922]] | [[Kategori:Etableringer i 1922]] | ||
[[Kategori:Fusjoner i 1962]] | [[Kategori:Fusjoner i 1962]] | ||
{{f1}} | |||
{{bm}} | |||