Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
krymper include
(Kategori endret.) |
(krymper include) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|S-laget på Mære.jpg|Mære samvirkelags forretningsbygg sto ferdig våren 1922.|Ukjent 1922}} | ||
{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | <noinclude>{{thumb høyre|Mære samvirkelag.jpg|1930-tallet ble en ekspansiv periode for Mære samvirkelag. Her ser vi det nye påbygget til høyre|Ukjent ca 1935}} | ||
{{thumb høyre|Mære samvirkelag 1962.jpg|Mære samvirkelag hadde en fin plassering; Mære stasjon like nedenfor - Riksveg 50.|Widerøes Flyveselskap 1962}} | {{thumb høyre|Mære samvirkelag 1962.jpg|Mære samvirkelag hadde en fin plassering; Mære stasjon like nedenfor - Riksveg 50.|Widerøes Flyveselskap 1962}}</noinclude> | ||
'''[[Mære samvirkelag]]''' i daværende [[Sparbu kommune]] ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer [[Jakob Wang]]. Lagets første bestyrer ble skogningen [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok. | '''[[Mære samvirkelag]]''' i daværende [[Sparbu kommune]] ble stiftet [[17. februar]] [[1922]]. Lagets første formann ble den utrettelige kooperatør og landbrukslærer [[Jakob Wang]]. Lagets første bestyrer ble skogningen [[Karl Leine]], som ble i stillingen til [[1947]] da sambygdingen [[Harald Dahling]] overtok. | ||
Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. | Laget kom som en konsekvens av den funksjon «Korsveien» hadde med alle omkringliggende institusjoner. [[Mære egglag]] tok initiativet og innkalte interessenter til møtet som i sin tur skapte den interesse og glød som skal til for å lose et slikt prosjekt i havn. </onlyinclude> | ||
== Starten == | == Starten == | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Samvirkelaget på Mære == | == Samvirkelaget på Mære == | ||
Det ble tegnet 81 medlemmer som fikk landbrukslærer Jakob Wang som sin formann på det konstituerende møtet 17. februar 1922. I løpet av våren 1922 var forretningsbygget realisert. Det fikk ei grunnflate på 230 kvadratmeter og var i to etasjer med bestyrerleilighet til lagets første bestyrer Karl Leine fra [[Skogn kommune|Skogn]] i andre høgda. | |||
== De første år == | == De første år == | ||
Til å finansiere gården var det tatt opp flere lån i forskjellige banker der styremedlemmene gjerne var garantister. Denne gjelda tynget drifta etter som det var heller smått med driftskapital, men det ble gitt kreditt av [[Coop NKL|NKL]] i [[Trondheim]], slik at man fikk tatt inn de nødvendigste varer. Solide medlemmer og god forretningssans synes å ha berget laget gjennom de vanskelige 20- og 30-åra. | |||
At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst. | At [[Sparbu arbeidersparebank]] ble leietaker i forretningsgården fra [[1923]] gjorde nok også sitt til at drifta gikk bedre og bedre. Overskuddene ble brukt til avskriving og fond – og i [[1935]] ble siste del av gjelda innløst. | ||
== Utvidelser == | == Utvidelser == | ||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1922]] | [[Kategori:Etableringer i 1922]] | ||
[[Kategori:Fusjoner i 1962]] | [[Kategori:Fusjoner i 1962]] | ||
{{f1}} | {{f1}} | ||