Møsvatn: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 15: Linje 15:
Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.
Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder.


Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra 1916 og [[Frøystul kraftverk]] fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstanden ble hevet fra 902 til 912 meter over havet.  Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demmet ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.
Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra 1915 og [[Frøystul kraftverk]] fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstanden ble hevet fra 902 til 912 meter over havet.  Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demmet ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt.
    
    
Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.
Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet.
Skribenter
87 027

redigeringer