Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
'''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Den har nå en reguleringshøyde på 900-918,5 [[moh.]] Den dekker idag et flateareal på mellom 78 km² til 80,9 km², avhengig av reguleringshøyden. | '''[[Møsvatn]]''' er [[Telemark]]s største innsjø, den tolvte største i [[Norge]], men den største i Skandinavia over 900 [[moh]]. Den har nå en reguleringshøyde på 900-918,5 [[moh.]] Den dekker idag et flateareal på mellom 78 km² til 80,9 km², avhengig av reguleringshøyden. | ||
Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]], er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref> | Så godt som hele innsjøen ligger i [[Vinje kommune]], mens ca. 5,5 km² av ''Sundet'', som går mot [[Skinnarbu]] og Møsvassdammen, ligger i [[Tinn kommune]]. Møsvatn er oppdemmet av Møsvassdammen og Torvehovdammen og er hovedmagasin for [[Frøystul kraftverk]]. Vannet går igjennom fem kraftverk før det renner ut i [[Tinnsjø]]. Møsvann, som tilhører [[Skiensvassdraget]]s østre gren, og er Norges tredje største reguleringsmagasin med en kapasitet på 1064 millioner m³<ref name=nve>[https://www.nve.no/vann-vassdrag-og-miljo/nves-utvalgte-kulturminner/dammer/mosvatn-tinn-telemark/ Møsvatn, Tinn, Telemark], NVE, sist redigert 16. august 2016, besøkt 4. juli 2017</ref> og er den største innsjøen i Telemark.<ref name=snl>[https://snl.no/Møsvatn Møsvatn] i [[Store norske leksikon]]</ref> | ||
Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til Tinnsjø.<ref name=snl /> | Møsvatnet dreneres via elva [[Måna (Tinn)|Måna]] gjennom [[Vestfjorddalen]] og [[Rjukan]] ned til [[Tinnsjø]].<ref name=snl /> | ||
Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av rutebåten [[MB «Fjellvåken II»]] om sommeren og av snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom [[Skinnarbu]], som ligger ved [[fylkesvei 37]] og [[Mogen turisthytte]], som ligger i den nordvestre enden av Møsvatn, innerst i Juvikfjorden. | Innsjøen er en viktig ferdselsåre for fastboende og turister. Den trafikkeres av rutebåten [[MB «Fjellvåken II»]] om sommeren og av snøscootere om vinteren. Båtruten går mellom [[Skinnarbu]], som ligger ved [[fylkesvei 37]] og [[Mogen turisthytte]], som ligger i den nordvestre enden av Møsvatn, innerst i Juvikfjorden. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder. | Før oppdemningen besto Møsvatn av tre separate innsjøer, og langs breddene av disse er det funnet en mengde etterlatenskaper fra [[steinalderen]]. Her finnes også noen av Norges høyestliggende fjellgårder. | ||
Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra | Møsvatn ble regulert i årene fra 1903 til 1906<ref name=nve />, og [[Olav Heggstad]] ledet disse arbeidene. Reguleringen var viktig som del av [[Vemork kraftverk]] fra 1911, [[Såheim kraftverk]] fra 1915 og [[Frøystul kraftverk]] fra 1926.<ref name=nve /> Det ble ti meter i høydeforskjell da vannstanden ble hevet fra 902 til 912 meter over havet. Den andre, 1907-1909, senket nedre vannstand til 900 og satte 914,50 som øvre grense. I utbyggingen under [[andre verdenskrig|krigen]] ble den øket med 4 meter. Dermed ble samlet reguleringshøyde fra 900 til 918,50. Mye innmark ble demmet ned og ny måtte ryddes, ofte i bratt og ulendt terreng. Mange hus måtte flyttes eller bygges på nytt. | ||
Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet. | Den opprinnelige demingen var en massivdam i betong forblendet med murstein i mørtel. Betongen ble imidlertid ødelagt i løpet av kort tid pga for dårlig sand, og ble påbygd i 1908. I 1943 ble dammen ombygd til en platedam av armert betong, som gjorde at den fikk et nytt preg. Tidlig på 1950-tallet ble den første fyllingsdammen av noe størrelse i Norge bygd på dette stedet. Til å begynne fungerte den som en sikringsdam. I 1994 ble den oppgradert i tilknytning til byggingen av nye Frøystul kraftverk og ble fra da av hoveddammen. Fyllingsdammen er 190 meter lang og 27,5 meter på sitt høyeste.<ref name=nve /> Den er plassert rett nedenfor det gamle damstedet. Dammen forsyner i dag hele fem kraftverk i Rjukanstrengen. I 2004 ble det meste av den gamle massivdammen fjernet. | ||