Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
tar ut ekstra linjeskift
(onlyinclude, litt puss) |
m (tar ut ekstra linjeskift) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb| Dyrhaug,_prøvetur.jpg | Her har Dyrhaug fått fiskerinummeret måla på, og går ei runde utanfor båtbyggeriet}}. | <onlyinclude>{{thumb| Dyrhaug,_prøvetur.jpg | Her har Dyrhaug fått fiskerinummeret måla på, og går ei runde utanfor båtbyggeriet}}. '''[[MB «Dyrhaug»]]''' (M-470-HØ / M-77-HØ) var bygd som kryssar, og er det største nybygget ved [[L/L Vik Båtbyggeri]]. Det vart rekna med at båten var 70 fot, men i fiskeriregisteret står båten med 68,3 fot. Båten var bygd på den vanlege «lesten», [[doblingspant]] i fure, og dermed krevst det ei rot på kvart spant. I tillegg nokre mindre røter eller greinvinklar til bjelkekne.</onlyinclude> Huda var skora på rundt 55 mm, 2 1/4 tomme. På denne båten var der truleg i tillegg til bjelkevegar og ein undervegar. I garneringa var der tre livholtgangar i kimingane. På desse var planketjukkleik om lag 70 mm. På alle bjelkar der det var innfelt kravell var det også kne eller reiders av jern. Reidersane som var montert på nokre båtar gjekk nedom livholtgangane. Dei fylgde spanta, og hadde gjennomgåande boltar, men spissbolt i endane. Knea var kortare, rakk som regel ned til øvste livholtgangen. Jernknea hadde to gjenomgåande boltar i bjelken og ein spissbolt. Hjerteboltane er grovare enn dei andre. Boltane som skulle ut gjennom huda måtte bereknast så dei kom rett i hudplanken. Alle kne var bora etter mal slik at dette stemde. Bjelkane var bolta med spissbolt gjennom bjelke og bjelkevegarar. Ellers vinklar av 2 x 1/2 toms flatjarn mellom kravell og stikkbjelkar. | ||
'''[[MB «Dyrhaug»]]''' (M-470-HØ / M-77-HØ) var bygd som kryssar, og er det største nybygget ved [[L/L Vik Båtbyggeri]]. Det vart rekna med at båten var 70 fot, men i fiskeriregisteret står båten med 68,3 fot. Båten var bygd på den vanlege «lesten», [[doblingspant]] i fure, og dermed krevst det ei rot på kvart spant. I tillegg nokre mindre røter eller greinvinklar til bjelkekne.</onlyinclude> Huda var skora på rundt 55 mm, 2 1/4 tomme. På denne båten var der truleg i tillegg til bjelkevegar og ein undervegar. I garneringa var der tre livholtgangar i kimingane. På desse var planketjukkleik om lag 70 mm. På alle bjelkar der det var innfelt kravell var det også kne eller reiders av jern. Reidersane som var montert på nokre båtar gjekk nedom livholtgangane. Dei fylgde spanta, og hadde gjennomgåande boltar, men spissbolt i endane. Knea var kortare, rakk som regel ned til øvste livholtgangen. Jernknea hadde to gjenomgåande boltar i bjelken og ein spissbolt. Hjerteboltane er grovare enn dei andre. Boltane som skulle ut gjennom huda måtte bereknast så dei kom rett i hudplanken. Alle kne var bora etter mal slik at dette stemde. Bjelkane var bolta med spissbolt gjennom bjelke og bjelkevegarar. Ellers vinklar av 2 x 1/2 toms flatjarn mellom kravell og stikkbjelkar. | |||
Skandekk var lagt med bjelkelås, og klinka skandeksboltar som vanleg. Dekk og hud var dreve med to tåttar. Svart bek på dekk og på huda under vatn, over vatn var det grått bek. Kaising, lukekarm og lugarkappe stod på soling. Den var rundt 2 cm tjukkare enn dekk. Dyrhayg hadde to ankerklyss for patentjarn, og kjettingsaksa rett bak klysset. Kjettingkasse under dekk. Kjettingen gjekk rett frå kabelaren på vinsja gjennom kjettinglyre til kassa. Den er bygd bak lugarskottet, der er også ferskvasstanken. | Skandekk var lagt med bjelkelås, og klinka skandeksboltar som vanleg. Dekk og hud var dreve med to tåttar. Svart bek på dekk og på huda under vatn, over vatn var det grått bek. Kaising, lukekarm og lugarkappe stod på soling. Den var rundt 2 cm tjukkare enn dekk. Dyrhayg hadde to ankerklyss for patentjarn, og kjettingsaksa rett bak klysset. Kjettingkasse under dekk. Kjettingen gjekk rett frå kabelaren på vinsja gjennom kjettinglyre til kassa. Den er bygd bak lugarskottet, der er også ferskvasstanken. | ||