Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
flyttet to bilder opp i teksten, slik at de blir litt større
m (mellomlagring) |
m (flyttet to bilder opp i teksten, slik at de blir litt større) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
==Bygging== | ==Bygging== | ||
[[Bilde: Bygge_kaising.jpg|thumb|Her vert spanta i kaisinga kappa, det var flattjarn 2 x 3/8 tomme. Kaisinga vart bygd attmed kaia, og vart taua dit når den skulle om bord i båten.]] | |||
[[Bilde: Ved_sildoljefabrikken.jpg|thumb|Her er Dyrhaug til kai ved sildoljefabrikken på Moltu, der han høyrer heime.]] | |||
Båten var bygd på den vanlege «lesten», [[doblingspant]] i fure, og dermed krevst det ei rot på kvart spant. I tillegg nokre mindre røter eller greinvinklar til bjelkekne. Huda var skora på rundt 55 mm, 2 1/4 tomme. På denne båten var der truleg i tillegg til bjelkevegar og ein undervegar. I garneringa var der tre livholtgangar i kimingane. På desse var planketjukkleik om lag 70 mm. På alle bjelkar der det var innfelt kravell var det også kne eller reiders av jern. Reidersane som var montert på nokre båtar gjekk nedom livholtgangane. Dei fylgde spanta, og hadde gjennomgåande boltar, men spissbolt i endane. Knea var kortare, rakk som regel ned til øvste livholtgangen. Jernknea hadde to gjenomgåande boltar i bjelken og ein spissbolt. Hjerteboltane er grovare enn dei andre. Boltane som skulle ut gjennom huda måtte bereknast så dei kom rett i hudplanken. Alle kne var bora etter mal slik at dette stemde. Bjelkane var bolta med spissbolt gjennom bjelke og bjelkevegarar. Ellers vinklar av 2 x 1/2 toms flatjarn mellom kravell og stikkbjelkar. | Båten var bygd på den vanlege «lesten», [[doblingspant]] i fure, og dermed krevst det ei rot på kvart spant. I tillegg nokre mindre røter eller greinvinklar til bjelkekne. Huda var skora på rundt 55 mm, 2 1/4 tomme. På denne båten var der truleg i tillegg til bjelkevegar og ein undervegar. I garneringa var der tre livholtgangar i kimingane. På desse var planketjukkleik om lag 70 mm. På alle bjelkar der det var innfelt kravell var det også kne eller reiders av jern. Reidersane som var montert på nokre båtar gjekk nedom livholtgangane. Dei fylgde spanta, og hadde gjennomgåande boltar, men spissbolt i endane. Knea var kortare, rakk som regel ned til øvste livholtgangen. Jernknea hadde to gjenomgåande boltar i bjelken og ein spissbolt. Hjerteboltane er grovare enn dei andre. Boltane som skulle ut gjennom huda måtte bereknast så dei kom rett i hudplanken. Alle kne var bora etter mal slik at dette stemde. Bjelkane var bolta med spissbolt gjennom bjelke og bjelkevegarar. Ellers vinklar av 2 x 1/2 toms flatjarn mellom kravell og stikkbjelkar. | ||
| Linje 16: | Linje 18: | ||
==Bilder == | ==Bilder == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Bilde: Klart_for_sjøsetting.jpg|Denne dagen har skuleborna fått fri for å vera ombord når Dyrhaug skulle sjøsettast. Her ser ein at dei står på dekk. | Bilde: Klart_for_sjøsetting.jpg|Denne dagen har skuleborna fått fri for å vera ombord når Dyrhaug skulle sjøsettast. Her ser ein at dei står på dekk. | ||
Bilde: Sjøsetting.jpg|Så tek båten sjøen, og skuleborna har ei ny oppleving. | Bilde: Sjøsetting.jpg|Så tek båten sjøen, og skuleborna har ei ny oppleving. | ||
</gallery> | </gallery> | ||