Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
m
Teksterstatting – «frå frå» til «frå»
m (→Bilder: layout) |
m (Teksterstatting – «frå frå» til «frå») Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
==Bygging== | ==Bygging== | ||
[[Bilde: Bygge_kaising.jpg|thumb|Her vert spanta i kaisinga kappa, det var flattjarn 2 x 3/8 tomme. Kaisinga vart bygd attmed kaia, og vart taua dit når den skulle om bord i båten.]] | [[Bilde: Bygge_kaising.jpg|thumb|250px|Her vert spanta i kaisinga kappa, det var flattjarn 2 x 3/8 tomme. Kaisinga vart bygd attmed kaia, og vart taua dit når den skulle om bord i båten.]] | ||
[[Bilde: Ved_sildoljefabrikken.jpg|thumb|Her er Dyrhaug til kai ved sildoljefabrikken på Moltu, der han høyrer heime.]] | [[Bilde: Ved_sildoljefabrikken.jpg|thumb|250px|Her er Dyrhaug til kai ved sildoljefabrikken på Moltu, der han høyrer heime.]] | ||
Båten var bygd på den vanlege «lesten», [[doblingspant]] i fure, og dermed krevst det ei rot på kvart spant. I tillegg nokre mindre røter eller greinvinklar til bjelkekne. Huda var skora på rundt 55 mm, 2 1/4 tomme. På denne båten var der truleg i tillegg til bjelkevegar og ein undervegar. I garneringa var der tre livholtgangar i kimingane. På desse var planketjukkleik om lag 70 mm. På alle bjelkar der det var innfelt kravell var det også kne eller reiders av jern. Reidersane som var montert på nokre båtar gjekk nedom livholtgangane. Dei fylgde spanta, og hadde gjennomgåande boltar, men spissbolt i endane. Knea var kortare, rakk som regel ned til øvste livholtgangen. Jernknea hadde to gjenomgåande boltar i bjelken og ein spissbolt. Hjerteboltane er grovare enn dei andre. Boltane som skulle ut gjennom huda måtte bereknast så dei kom rett i hudplanken. Alle kne var bora etter mal slik at dette stemde. Forsterkning i stamnen var med to eller tre jernkne. Dei stod vinkelrett på stamnen, og på skrå oppover sida. Det var gjennomgåande boltar, også i stemnet. Bjelkane var bolta med spissbolt gjennom bjelke og bjelkevegarar. Ellers vinklar av 2 x 1/2 toms flatjarn mellom kravell og stikkbjelkar. | Båten var bygd på den vanlege «lesten», [[doblingspant]] i fure, og dermed krevst det ei rot på kvart spant. I tillegg nokre mindre røter eller greinvinklar til [[Spanterøter og bjelkekne|bjelkekne]]. Huda var skora på rundt 55 mm, 2 1/4 tomme. På denne båten var der truleg i tillegg til bjelkevegar og ein undervegar. I garneringa var der tre livholtgangar i kimingane. På desse var planketjukkleik om lag 70 mm. På alle bjelkar der det var innfelt kravell var det også kne eller reiders av jern. Reidersane som var montert på nokre båtar gjekk nedom livholtgangane. Dei fylgde spanta, og hadde gjennomgåande boltar, men spissbolt i endane. Knea var kortare, rakk som regel ned til øvste livholtgangen. Jernknea hadde to gjenomgåande boltar i bjelken og ein spissbolt. Hjerteboltane er grovare enn dei andre. Boltane som skulle ut gjennom huda måtte bereknast så dei kom rett i hudplanken. Alle kne var bora etter mal slik at dette stemde. Forsterkning i stamnen var med to eller tre [[Ord og uttrykk knytt til kravellbygging#Brøker|brøker]], jernkne. Dei stod vinkelrett på stamnen, og på skrå oppover sida. Det var gjennomgåande boltar, også i stemnet. Bak var to brøker på kvar side som var bolta gjennom attklossingane. Desse var med å forsterke feste for kantraspanta. Bjelkane var bolta med spissbolt gjennom bjelke og bjelkevegarar. Ellers vinklar av 2 x 1/2 toms flatjarn mellom kravell og stikkbjelkar. | ||
Skandekk var lagt med bjelkelås, og klinka skandeksboltar som vanleg. Dekk og hud var dreve med to tåttar. Svart bek på dekk og på huda under vatn, over vatn var det grått bek. Kaising, lukekarm og lugarkappe stod på soling. Den var rundt 2 cm tjukkare enn dekk. Dyrhayg hadde to ankerklyss for patentjarn, og kjettingsaksa rett bak klysset. Kjettingkasse under dekk. Kjettingen gjekk rett frå kabelaren på vinsja gjennom kjettinglyre til kassa. Den er bygd bak lugarskottet, der er også ferskvasstanken. | [[Ord og uttrykk knytt til kravellbygging#Skandekk|Skandekk]] var lagt med bjelkelås, og klinka skandeksboltar som vanleg. Dekk og hud var dreve med to tåttar. Svart bek på dekk og på huda under vatn, over vatn var det grått bek. Kaising, lukekarm og lugarkappe stod på soling. Den var rundt 2 cm tjukkare enn dekk. Dyrhayg hadde to ankerklyss for patentjarn, og kjettingsaksa rett bak klysset. Kjettingkasse under dekk. Kjettingen gjekk rett frå kabelaren på vinsja gjennom kjettinglyre til kassa. Den er bygd bak lugarskottet, der er også ferskvasstanken. | ||
Rekka var bygd av pløgde bord, spikra med galvanisert trådspikar på rekkestøttene. Oftast var det lagt blymønje i plogen, det var nok også på denne båten. Rekkekledninga var lagt i ein fals i skambordet. Det var rundt 1,5 cm tjukkare enn kledninga, overkant avskråa. Forskipet og bak til rustjarna låg rekkekledninga heilt ned på dekk. Vidare bakover til atterkant kaising var eit mellomrom til dekk som fungerte som eit spylgatt. Det var også ca tre svalkeportar plasert slik at det dekte lavaste punkt, også med last. Dei var topphengsla, og opna ved trykk frå innsida, når låsa var oppe. Heilt bak tett mot dekk. Topprekke er rekkelinning som er utstempla for tappar på rekkestøttene. Dimensjon 3 tommar tjukk, breidde utvendig ca ¾ tomme utom kledning. Innvendig vel 1 tomme innom støttene. Den vert stramma ned på støtta, og festa med fjøyrboltar. På fremre del er svineryggen. Den ligg opp på rekkelinning, og skråar utover lik rekkestøttene. Fram ved stemnet er høgda rundt 25 cm. Den minkar ned bakover til ca 2 tommar ved avslutning like framom rustjarna. På toppen eit lavt rekkverk. Det er lagt listjarn på topp og sider på heile topprekka. Listjarn også på skandekk rundt heile båten. Bussgatt framme og bak i slangar av tre. | Rekka var bygd av pløgde bord, spikra med galvanisert trådspikar på rekkestøttene. Oftast var det lagt blymønje i plogen, det var nok også på denne båten. Rekkekledninga var lagt i ein fals i skambordet. Det var rundt 1,5 cm tjukkare enn kledninga, overkant avskråa. Forskipet og bak til rustjarna låg rekkekledninga heilt ned på dekk. Vidare bakover til atterkant kaising var eit mellomrom til dekk som fungerte som eit spylgatt. Det var også ca tre svalkeportar plasert slik at det dekte lavaste punkt, også med last. Dei var topphengsla, og opna ved trykk frå innsida, når låsa var oppe. Heilt bak tett mot dekk. Topprekke er rekkelinning som er utstempla for tappar på rekkestøttene. Dimensjon 3 tommar tjukk, breidde utvendig ca ¾ tomme utom kledning. Innvendig vel 1 tomme innom støttene. Den vert stramma ned på støtta, og festa med fjøyrboltar. På fremre del er svineryggen. Den ligg opp på rekkelinning, og skråar utover lik rekkestøttene. Fram ved stemnet er høgda rundt 25 cm. Den minkar ned bakover til ca 2 tommar ved avslutning like framom rustjarna. På toppen eit lavt rekkverk. Det er lagt listjarn på topp og sider på heile topprekka. Listjarn også på skandekk rundt heile båten. Bussgatt framme og bak i slangar av tre. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
==Motor== | ==Motor== | ||
Motoren frå gamlebåten, «Barlifjell» | Motoren som vart sett inn i «Dyrhaug» kom frå gamlebåten til reiarane, «Barlifjell». Motoren var ein tosylindret 120 hk Wichmann, type 2AB frå 1951. Levert fra Wichmann Motorfabrikk som motor No. 4197, den 7.mars 1951. Styremaskina var levert Tennfjord Mek Verksted. | ||
==Bilder == | ==Bilder == | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
*Håkon Høydalsvik, medeigar i båtbyggeriet. | *Håkon Høydalsvik, medeigar i båtbyggeriet. | ||
*[[Bruker: Magnar Høydal|Magnar Høydal]]: Eiga arbeidserfaring frå [[L/L Vik Båtbyggeri]]. | *[[Bruker: Magnar Høydal|Magnar Høydal]]: Eiga arbeidserfaring frå [[L/L Vik Båtbyggeri]]. | ||
{{Wichmann}} | |||
{{DEFAULTSORT:Dyrhaug}} | {{DEFAULTSORT:Dyrhaug}} | ||
[[Kategori:Fiskefartøy]] | |||
[[Kategori:Kravellbygging]] | |||
[[Kategori:Volda kommune]] | [[Kategori:Volda kommune]] | ||
[[Kategori:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]] | [[Kategori:Herøy kommune (Møre og Romsdal)]] | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{nn}} | |||