MB «Pokal»: Forskjell mellom sideversjoner

→‎Forlenging: retta litt feil
(→‎Forlenging: retta litt feil)
Linje 5: Linje 5:
==Forlenging==
==Forlenging==
I merkeregisteret for 1938 har båten desse måla: 54,5/15,4/7,5 og har 40 hk Wichmann motor. Det er vidare opplyst at båten var ombygd i 1937 til 64,8 engelske fot. Det betyr i reine ord ei forlenging, så langt ein finn ut er det gjort i Hardanger.
I merkeregisteret for 1938 har båten desse måla: 54,5/15,4/7,5 og har 40 hk Wichmann motor. Det er vidare opplyst at båten var ombygd i 1937 til 64,8 engelske fot. Det betyr i reine ord ei forlenging, så langt ein finn ut er det gjort i Hardanger.
Det er opplyst at båten var ombygd på Vik Båtbyggeri  i Høydalen i 1949 sjå. [[L/L_Vik_Båtbyggeri#Om_båtar_og_båtbygging|båtlista for Vik]] og at båten fekk rana, utlagd, baug og kryssarhekk. I merkeregisteret for 1958 er måla oppgitt til, 64,0/16,8/8,4. I «Herøybåtar i Hundre år» er lengste lengd oppgitt til 21,6 m. det er 70,9 engelske fot eller 68,8 norske fot. Ved om bygging i 1949 var båten forhøya med to eller tre plankar. Dette er ei omfattande ombygging, når båten skal forhøyast så må heile dekket rivast og også skandeksplanken. På innsida ut med tankane og bjelkevegar og sameleis innreiing i kahytt og lugar. Nokre av spanta må få høveleg omskot til den ynskte høgd. Truleg er det eit nytt tømmer på kvart spant som får den nye høgda. På om lag annakvart spant vert det laga plass for rekkestøtter. Båten er litt lenger etter ombygging om det er ved ny framende og kryssarhekk eller om båten er dregen litt i ser veit eg ikkje. Det er ikkje utenkjeleg at det vart sett inn to tre spant i midten. Om så var måtte også barlasten takast ut. Ny kryssarhekk, men reknar med at stilken vart nytta oppatt om ikkje er det endå meir rivingsarbeid.  Vidare oppbygging er som på ein ny båt.  
Det er opplyst at båten var ombygd på Vik Båtbyggeri  i Høydalen i 1949 sjå. [[L/L_Vik_Båtbyggeri#Om_båtar_og_båtbygging|båtlista for Vik]] og at båten fekk rana, utlagd, baug og kryssarhekk. I merkeregisteret for 1958 er måla oppgitt til, 64,0/16,8/8,4. I «Herøybåtar i Hundre år» er lengste lengd oppgitt til 21,6 m. det er 70,9 engelske fot eller 68,8 norske fot. Ved om bygging i 1949 var båten forhøya med to eller tre plankar. Dette er ei omfattande ombygging, når båten skal forhøyast så må heile dekket rivast og også skandeksplanken. På innsida ut med tankane og bjelkevegar og sameleis innreiing i kahytt og lugar. Nokre av spanta må få høveleg omskot til den ynskte høgd. Truleg er det eit nytt tømmer på kvart spant som får den nye høgda. På om lag annakvart spant vert det laga plass for rekkestøtter. Båten er litt lenger etter ombygging om det er ved ny framende og kryssarhekk eller om båten er dregen litt i ser veit eg ikkje. Det er ikkje utenkjeleg at det vart sett inn eit par spant i midten. Om så var måtte også barlasten takast ut. Ny kryssarhekk, men reknar med at stilken vart nytta oppatt om ikkje er det endå meir rivingsarbeid.  Vidare oppbygging er som på ein ny båt.  
Her har eg vore litt i tvil om Vik Båtbyggeri utførte sveising sjølve på denne tid. I artikkelen om «Varnes» står det at utstyr til sveising fekk bedrifta i 1950, samtidig med vekselstraum til bedriftene i Høydalen. Reknar med at bedrifta sjølv stod for stålarbeidet.
Her har eg vore litt i tvil om Vik Båtbyggeri utførte sveising sjølve på denne tid. I artikkelen om «Varnes» står det at utstyr til sveising fekk bedrifta i 1950, samtidig med vekselstraum til bedriftene i Høydalen. Det kan tyde at stålarbeid vart utført hos andre og mest sansynleg Vola Mek.
Båten fekk sjølvsagt nytt overbygg med stålkaising i full høgde og galgedekk på beggesider. Ved ei slik stor ombygging vart det sjølvsagt bygt nytt overbygg. Om keisinga var brukt oppatt er ukjent. Frå før var den var bygd i stål til bak om keising gangen og var i full høgd. Frå keising gangen og vidare bak var bygt i tre. Over kahytta var det meininga å lage messe men det vart i staden brukt til vegnrom. Kahytta hadde fire køyplassar, med nedgangen var frå keising gangen. Vis a vis var eit lite enkelt toalett. Maskinnedgang var også frå keising gangen men på styrbord side. Byssa var heilt framme. Babord gang hadde tett sidevegg med dør forover. Det var den vanlege løysinga, her kunne mannskapet henge oljekleda. Var der maskinrist så var det fin tørkeplass til støvlane. På eit dårleg bilde ser det ut for at rorhuset er bygt tradisjonelt i tre med rorhusfront i truleg teak. I lugaren forut var det køyplassar til 8 mann
Båten fekk sjølvsagt nytt overbygg med stålkaising i full høgde og galgedekk på beggesider. Om keisinga var brukt oppatt er ukjent. Frå før var den var bygd i stål til bak om keising gangen og var i full høgd. Frå keising gangen og vidare bak var bygt i tre. Over kahytta var det meininga å lage messe men det vart i staden brukt til vegnrom. Kahytta hadde fire køyplassar, med nedgangen var frå keising gangen. Vis a vis var eit lite enkelt toalett. Maskinnedgang var også frå keising gangen men på styrbord side. Byssa var heilt framme. Babord gang hadde tett sidevegg med dør forover. Det var den vanlege løysinga, her kunne mannskapet henge oljekleda. Var der maskinrist så var det fin tørkeplass til støvlane. På eit dårleg bilde ser det ut for at rorhuset er bygt tradisjonelt i tre med rorhusfront i truleg teak. I lugaren forut var det køyplassar til 8 mann


«Pokal» var utstyrt med peilar og ekkolodd (kanskje Scam?), sendaren var Robertson, amerikansk bygd og kom som Marshallhjelp. Det var galgedekk på begge sider, med livbåt på babord side. Lukekarm og kappe har nok også vore bygt i stål når keisinga var det. Her må ein skyte inn at vekselstraum kom til Høydalen fyrst på 1950 talet. Før den tid vart sveisearbeid utført på Volda mekaniske verkstad, anten av egne arbeidarar eller som leigearbeid.
«Pokal» var utstyrt med peilar og ekkolodd (kanskje Scam?), sendaren var Robertson, amerikansk bygd og kom som Marshallhjelp. Det var galgedekk på begge sider, med livbåt på babord side. Lukekarm og kappe har nok også vore bygt i stål når keisinga var det. Her må ein skyte inn at vekselstraum kom til Høydalen fyrst på 1950 talet. Før den tid vart sveisearbeid utført på Volda mekaniske verkstad, anten av egne arbeidarar eller som leigearbeid.
Skribenter
1 622

redigeringer