Magerøysundet: Forskjell mellom sideversjoner
(justering) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Magerøysundet.png|Utsikt fra Gullgammen mot Laholmen og Lafjord|Jan Georg Svane}} | {{thumb|Magerøysundet.png|Utsikt fra Gullgammen mot Laholmen og Lafjord|Jan Georg Svane}} | ||
'''[[Magerøysundet]] er et sund i [[Nordkapp kommune]] i [[Finnmark]]. Nesten all skipstrafikk til Honningsvåg, og til steder øst for Honningsvåg, gikk gjennom dette sundet. Det hadde sammenheng med at skipene var mindre enn i dag og dårligere teknisk utstyrt. Det var også viktig å kunne seile i smult farvann. Hurtigrutene både på sør og på nord,og de mange godsbåtene, fiskefartøyene, de utenlandske trålerne på vei til og fra fiskefeltene utenfor Finnmarkskysten og i Barentshavet, gjennom Magerøysundet gikk de. Det samme gjorde de mange trelastbåtene som i sommerhalvåret var på vei til og fra [[Kvitsjøen]] og til [[Igarka]] (utskipningshavn for trelast, øst for Novaja Semlija, 70 mil sør for Jeniseis elvemunning). De la turen gjennom Magerøysundet. I øst-enden av sundet ligger [[Honningsvåg]], og her ble begge losene de hadde fått om bord lenger, sør satt i land. På vei tilbake, sørover gjennom det samme sundet, kom måtte de utenlandske skipene først innom Honningsvåg for å få los om bord. Et par-tre ti-år etter krigen, ble det slutt på den store skipstrafikken gjennom Magerøysundet. Tolvmislgrensen ble utvidet til 200 nautiske mil, og over natten var utenlandske trålere borte, alle som en. Trelastbåtene forsvant også, de gamle hadde blitt hugd opp, de nye hadd blitt større, og bedre utstyrt. Det skulle effektivitiseres og det er billigere å gå utenskjærs. Så nå går de ytre lei, langt til havs. | '''[[Magerøysundet]]''' er et sund i [[Nordkapp kommune]] i [[Finnmark]]. Nesten all skipstrafikk til Honningsvåg, og til steder øst for Honningsvåg, gikk gjennom dette sundet. Det hadde sammenheng med at skipene var mindre enn i dag og dårligere teknisk utstyrt. Det var også viktig å kunne seile i smult farvann. Hurtigrutene både på sør og på nord,og de mange godsbåtene, fiskefartøyene, de utenlandske trålerne på vei til og fra fiskefeltene utenfor Finnmarkskysten og i Barentshavet, gjennom Magerøysundet gikk de. Det samme gjorde de mange trelastbåtene som i sommerhalvåret var på vei til og fra [[Kvitsjøen]] og til [[Igarka]] (utskipningshavn for trelast, øst for Novaja Semlija, 70 mil sør for Jeniseis elvemunning). De la turen gjennom Magerøysundet. I øst-enden av sundet ligger [[Honningsvåg]], og her ble begge losene de hadde fått om bord lenger, sør satt i land. På vei tilbake, sørover gjennom det samme sundet, kom måtte de utenlandske skipene først innom Honningsvåg for å få los om bord. Et par-tre ti-år etter krigen, ble det slutt på den store skipstrafikken gjennom Magerøysundet. Tolvmislgrensen ble utvidet til 200 nautiske mil, og over natten var utenlandske trålere borte, alle som en. Trelastbåtene forsvant også, de gamle hadde blitt hugd opp, de nye hadd blitt større, og bedre utstyrt. Det skulle effektivitiseres og det er billigere å gå utenskjærs. Så nå går de ytre lei, langt til havs. | ||
Over Magerøysundet hadde karasjoksamenes reinflokker svømt sommer som høst, år etter år, helt fra reindriftsamene gikk over til å bli nomader på 1600-tallet, og frem til et par tre ti-år etter krigen. | Over Magerøysundet hadde karasjoksamenes reinflokker svømt sommer som høst, år etter år, helt fra reindriftsamene gikk over til å bli nomader på 1600-tallet, og frem til et par tre ti-år etter krigen. | ||
Sideversjonen fra 22. nov. 2018 kl. 08:26
Magerøysundet er et sund i Nordkapp kommune i Finnmark. Nesten all skipstrafikk til Honningsvåg, og til steder øst for Honningsvåg, gikk gjennom dette sundet. Det hadde sammenheng med at skipene var mindre enn i dag og dårligere teknisk utstyrt. Det var også viktig å kunne seile i smult farvann. Hurtigrutene både på sør og på nord,og de mange godsbåtene, fiskefartøyene, de utenlandske trålerne på vei til og fra fiskefeltene utenfor Finnmarkskysten og i Barentshavet, gjennom Magerøysundet gikk de. Det samme gjorde de mange trelastbåtene som i sommerhalvåret var på vei til og fra Kvitsjøen og til Igarka (utskipningshavn for trelast, øst for Novaja Semlija, 70 mil sør for Jeniseis elvemunning). De la turen gjennom Magerøysundet. I øst-enden av sundet ligger Honningsvåg, og her ble begge losene de hadde fått om bord lenger, sør satt i land. På vei tilbake, sørover gjennom det samme sundet, kom måtte de utenlandske skipene først innom Honningsvåg for å få los om bord. Et par-tre ti-år etter krigen, ble det slutt på den store skipstrafikken gjennom Magerøysundet. Tolvmislgrensen ble utvidet til 200 nautiske mil, og over natten var utenlandske trålere borte, alle som en. Trelastbåtene forsvant også, de gamle hadde blitt hugd opp, de nye hadd blitt større, og bedre utstyrt. Det skulle effektivitiseres og det er billigere å gå utenskjærs. Så nå går de ytre lei, langt til havs.
Over Magerøysundet hadde karasjoksamenes reinflokker svømt sommer som høst, år etter år, helt fra reindriftsamene gikk over til å bli nomader på 1600-tallet, og frem til et par tre ti-år etter krigen. Da ble det slutt. Fra da av begynte forsvarets landgangsfartøyer å frakte reinflokken over.