291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(→Kilder) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Magnus' første store innsats som militær leder kom i [[slaget på Re 1177|slaget på Re]] i [[1177]]. Sammen med lendmannen [[Orm Ivarsson kongsbror]] knuste han [[birkebeinerne]] i dette slaget. [[Øystein Møyla]] falt, og birkebeinerne så ut til å være slått. Men Sverre Sigurdsson klarte å samle og styrke flokken, og resten av Magnus' regjeringstid var preget av denne [[borgerkrigstida|innbyrdeskrigen]]. I [[1179]] falt Erling Skakke i [[slaget på Kalvskinnet]], og Magnus overtok da den militære ledelsen. Han hadde en større hær enn Sverre, med tyngdepunkt i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Han hadde også støtte fra danskekongen Valdemar. Men han trengte også menn fra Trøndelag, og der hadde Magnus fortsatt ikke full tillit, mens Sverre klarte å samle mye støtte. | Magnus' første store innsats som militær leder kom i [[slaget på Re 1177|slaget på Re]] i [[1177]]. Sammen med lendmannen [[Orm Ivarsson kongsbror]] knuste han [[birkebeinerne]] i dette slaget. [[Øystein Møyla]] falt, og birkebeinerne så ut til å være slått. Men Sverre Sigurdsson klarte å samle og styrke flokken, og resten av Magnus' regjeringstid var preget av denne [[borgerkrigstida|innbyrdeskrigen]]. I [[1179]] falt Erling Skakke i [[slaget på Kalvskinnet]], og Magnus overtok da den militære ledelsen. Han hadde en større hær enn Sverre, med tyngdepunkt i [[Viken]] og på [[Vestlandet]]. Han hadde også støtte fra danskekongen Valdemar. Men han trengte også menn fra Trøndelag, og der hadde Magnus fortsatt ikke full tillit, mens Sverre klarte å samle mye støtte. | ||
I [[1183]] fikk Sverre for første gang et skikkelig overtak, da han i [[slaget ved Bergen 1183|slaget ved Bjørgvin]] slo Magnus og jaget ham på flukt. Men året etter kom Magns tilbake med en større flåte enn Sverre, og det så ut til at han kunne gjenvinne sitt overtak. Den [[15. juni]] [[1584]] møttes de i [[slaget ved Fimreite]] ytterst i [[Sognefjorden]]. Magnus lot skipene sine binde sammen, slik man vanligvis gjorde i sjøslag. Man kjempet slik man gjorde på landjorda, i fylking side om side med skipene bundet sammen. Sverre valgte derimot å la skipene være løse, og dette kombinert med hans store skip gjorde det vanskelig for Magnus' menn å borde dem. Selv om Magnus ifølge sagaen hadde tjueseks skip mot Sverres fjorten, klarte Sverre gjennom dyktig manøvrering å slå ut skipene det ene etter det andre. Sverre selv skal ha gått i en småbåt for å styre slaget. Til slutt var Magnus' menn samlet på så få skip at tyngden fikk dem til å gå under. Magnus falt selv i dette slaget. | I [[1183]] fikk Sverre for første gang et skikkelig overtak, da han i [[slaget ved Bergen 1183|slaget ved Bjørgvin]] slo Magnus og jaget ham på flukt. Men året etter kom Magns tilbake med en større flåte enn Sverre, og det så ut til at han kunne gjenvinne sitt overtak. Den [[15. juni]] [[1584]] møttes de i [[slaget ved Fimreite]] ytterst i [[Sognefjorden]]. Magnus lot skipene sine binde sammen, slik man vanligvis gjorde i sjøslag. Man kjempet slik man gjorde på landjorda, i fylking side om side med skipene bundet sammen. Sverre valgte derimot å la skipene være løse, og dette kombinert med hans store skip gjorde det vanskelig for Magnus' menn å borde dem. Selv om Magnus ifølge sagaen hadde tjueseks skip mot Sverres fjorten, klarte Sverre gjennom dyktig manøvrering å slå ut skipene det ene etter det andre. Sverre selv skal ha gått i en småbåt for å styre slaget. Til slutt var Magnus' menn samlet på så få skip at tyngden fikk dem til å gå under. Magnus falt selv i dette slaget, og det gjorde også [[Orm Ivarsson]]. | ||
Magnus' lik ble ifølge ''Sverres saga'' funnet etter flere dager<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 89</ref>, og ført til Bjørgvin hvor han ble gravlagt i den store [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]], utenfor koret ved steinveggen på sørsida<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 91]</ref>. Hans ettermæle ble stort sett godt, ikke minst fordi ''[[Sverres saga]]'', til tross for at den er et propagandaskrift for hovedmotstanderen, gir et sympatisk bilde av ham. Kongsemnene som hevdet å være hans sønner var kanskje ikke det, men at han ble trukket fram slik tyder også på at det var en respekt for ham i befolkningen og blant stormenn også etter at Sverre hadde underlagt seg riket. ''[[Magnus Erlingssons saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' slutter rett etter slaget ved Re i 1177, nettopp på det tidspunkt hvor Magnus begynner å vise seg som en selvstendig konge. | Magnus' lik ble ifølge ''Sverres saga'' funnet etter flere dager<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 89</ref>, og ført til Bjørgvin hvor han ble gravlagt i den store [[Kristkirken (Bergen)|Kristkirken]], utenfor koret ved steinveggen på sørsida<ref>[http://www.olhov.net/sverre4.html Sverres saga], kap. 91]</ref>. Hans ettermæle ble stort sett godt, ikke minst fordi ''[[Sverres saga]]'', til tross for at den er et propagandaskrift for hovedmotstanderen, gir et sympatisk bilde av ham. Kongsemnene som hevdet å være hans sønner var kanskje ikke det, men at han ble trukket fram slik tyder også på at det var en respekt for ham i befolkningen og blant stormenn også etter at Sverre hadde underlagt seg riket. ''[[Magnus Erlingssons saga]]'' i ''[[Heimskringla]]'' slutter rett etter slaget ved Re i 1177, nettopp på det tidspunkt hvor Magnus begynner å vise seg som en selvstendig konge. | ||