Veiledere, Skribenter
3 061
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Magnus J. Dahl|Magnus Johansen Dahl]]''' (født 25. mars 1862 i [[Spydeberg]], død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt [[Fellesmisjonen]] på Østlandet i 1896. Dahl var ugift, | '''[[Magnus J. Dahl|Magnus Johansen Dahl]]''' (født 25. mars 1862 i [[Spydeberg]], død 12. januar 1952) var skomaker, evangelist, vekkelsespredikant og misjonær, mest kjent for å ha grunnlagt [[Fellesmisjonen]] på Østlandet i 1896. Dahl var ugift, | ||
Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I [[Folketellinga 1865|folketellinga for 1865]] er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. | Han var sønn av husmann Johannes Larsen og Marie Larsdatter. I [[Folketellinga 1865|folketellinga for 1865]] er familien registrert på plassen «Sydbraaten» under Nord-Hovin i Spydeberg. han vokste opp i enkle kår, som den femte i en søskenflokk på åtte. Han ble regnet som begavet og med stor kunnskapstørst, og planla å bli skolelærer. Han besto derimot ikke opptaksprøven, men kom etter hvert inn i skomakerlære i Oslo. I sin tid som skomakerlærling begynte han å samtale med folk om Gud, og kom ganske snart med i kristen møtevirksomhet, særlig i Treiders virke i byen. Otto Treider, kom til å prege både Dahl og andre av sine unge medarbeidere. Blant annet oppfordret han ungdommer til å dra ut på prekenturer i helgene. Dette var foranledningen til at Dahl blant annet kom til Valset og Romedal, og andre bygder på Østlandet. Det som karakteriserte både Dahl og Treider var at de regnet seg som lutheranere, men ikke ønsket å bære noen "luthersk etikett". | ||
Magnus Dahl var en vekkelsespredikant, som dannet frie Fellesmisjonssamlinger, hovedsakelig i Oppland. Tilhengerne av Fellesmisjonen ble også kalt ''dahlitterne''. Fellesmisjonen skulle være ''"en vennegruppe, som ville vise troskap i det små, virke til sjelens frelse og Guds folks oppbyggelse."'' Fra en av Magnus Dahls reiser til Vallset på Hedmark kan man lese; ''"...også de store stuene ble for små. Så leide de "Herredsvang". Der var det store saler og rom til mye folk. Men også her ble det trangt. Folk sto sammenpakket i ganger og trapper og langt ut på tunet. [...] Mange skrev mot svermeriet i avisene, men det var bare som å øse olje på elden."'' Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius (1816-1868). Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å ''"gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."'' | Magnus Dahl var en vekkelsespredikant, som dannet frie Fellesmisjonssamlinger, hovedsakelig i Oppland. Tilhengerne av Fellesmisjonen ble også kalt ''dahlitterne''. Fellesmisjonen skulle være ''"en vennegruppe, som ville vise troskap i det små, virke til sjelens frelse og Guds folks oppbyggelse."'' Fra en av Magnus Dahls reiser til Vallset på Hedmark kan man lese; ''"...også de store stuene ble for små. Så leide de "Herredsvang". Der var det store saler og rom til mye folk. Men også her ble det trangt. Folk sto sammenpakket i ganger og trapper og langt ut på tunet. [...] Mange skrev mot svermeriet i avisene, men det var bare som å øse olje på elden."'' Dahl var en såkalt rosenianer, som støttet den svenske vekkelsespredikanten Carl Olof Rosenius (1816-1868). Han kom over C.O. ROsenius' skrifter da han var skomakerlærling i Oslo. Haugianerne kritiserte den rosenianske strømningen for å ''"gjøre veien til himmelen så brei at en kan både ride og kjøre, men skal en frykte og elske Gud må en bruke beina."'' | ||
Fra 1888 drev Dahl som predikant i [[Hurdal]] på [[Romerike]]. Denne opplysningen bygger på en redegjørelse av predikanten [[Marie Garsjø]] (født 1867) og er gjengitt i ''Hurdal bygdebok''. | Fra 1888 drev Dahl som predikant i [[Hurdal]] på [[Romerike]]. Denne opplysningen bygger på en redegjørelse av predikanten [[Marie Garsjø]] (født 1867) og er gjengitt i ''Hurdal bygdebok''. | ||