Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
dødsår for kona
(pirk) |
m (dødsår for kona) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Magnus Olsen]]''' ([[1878]]–[[1963]]) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo]] (1908–48). Magnus Bernhard Olsen vart fødd i [[Arendal]] i 1878 som son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) | <onlyinclude>'''[[Magnus Olsen]]''' ([[1878]]–[[1963]]) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved [[Universitetet i Oslo]] (1908–48). Magnus Bernhard Olsen vart fødd i [[Arendal]] i 1878 som son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) | ||
og Therese Evine Olsen (1843–1926). Han voks opp i Arendal og tok [[examen artium]] der i 1896, etterfølgt av studium ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], der han tok [[cand.philol.]]-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i [[København]] og [[Leipzig]]. </onlyinclude> Magnus Olsen gifta seg i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær ( | og Therese Evine Olsen (1843–1926). Han voks opp i Arendal og tok [[examen artium]] der i 1896, etterfølgt av studium ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet i Kristiania]], der han tok [[cand.philol.]]-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i [[København]] og [[Leipzig]]. </onlyinclude> Magnus Olsen gifta seg i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (1890-1976). Han døydde onsdag den 16. januar 1963 i [[Oslo]]. | ||
<onlyinclude>Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av [[Oluf Rygh]] sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' som redaktør/medredaktør av tre band. </onlyinclude> Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene ''Hedenske kulturminder i norske stedsnavne'' (1915) og ''Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst'' (1926). ''Hva våre stedsnavn lærer oss'' (1934) er ei konsentrert og lettlesen innføring i temaet. Han grunnla tidsskriftet ''[[Maal og Minne]]'' i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var [[Eivind Vågslid]], som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet. | <onlyinclude>Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av [[Oluf Rygh]] sitt verk ''[[Norske Gaardnavne]]'' som redaktør/medredaktør av tre band. </onlyinclude> Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene ''Hedenske kulturminder i norske stedsnavne'' (1915) og ''Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst'' (1926). ''Hva våre stedsnavn lærer oss'' (1934) er ei konsentrert og lettlesen innføring i temaet. Han grunnla tidsskriftet ''[[Maal og Minne]]'' i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var [[Eivind Vågslid]], som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet. | ||