Magnus Olsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 13. des. 2021 kl. 14:42 av Mari Ringnes Gløtberget (samtale | bidrag) (La til Kategori:Folkeminnesamlere)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Magnus Bernhard Olsen.
Foto: Ukjent, hentet fra Studentene fra 1896 (1921).

Magnus Bernhard Olsen (fødd 28. november 1878 i Arendal, død 16 januar 1963 i Oslo) var språkforskar og professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo 1908–1948.

Familie

Magnus Olsen var son av kjøpmann Ole Christian Olsen (1834–87) og Therese Evine Olsen (1843–1926), og vart gift i 1912 med Gjertrud Mathilde Kjær (1890-1976).

Liv og virke

Magnus Olsen voks opp i Arendal og tok examen artium der i 1896, etterfølgt av studium ved Universitetet i Kristiania, der han tok cand.philol.-eksamen i 1903. I tillegg hadde han studieopphald i København og Leipzig.

Arbeida til Magnus Olsen omfatta sju hefte Edda- og skaldekvad med kommentarar så vel som fem band med tolkingar av runeinnskrifter. Han bidrog til fullføringa av Oluf Rygh sitt verk Norske Gaardnavne som redaktør/medredaktør av tre band. Teoriane hans av tilhøvet mellom stadnamn og religion og samfunnstilhøve i førkristen vart presentert i bøkene Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915) og Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926). Hva våre stedsnavn lærer oss (1934) er ei konsentrert og lettlesen innføring i temaet.

Olsen grunnla tidsskriftet Maal og Minne i 1909, der han var redaktør i 40 år. Ein av dei argaste kritikarane hans i seinare tid var Eivind Vågslid, som hevda at det var «natur og ikkje gudar» som lå til grunn for dei aller fleste stadnamna kring i landet.

Magnus Olsen vart kommandør av St. Olavs Orden i 1945, og fikk samme år tildelt Gunnerusmedaljen.

Ettermæle

Magnus Olsen og kona er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Teksten på gravminnet er prega av tidas tann.
Foto: Stig Rune Pedersen (2016).

I ein nekrolog i Aftenposten 18. januar 1963, ga Didrik Arup Seip denne framstillinga av Magnus Olsen (utdrag):

De mange som ikke har kjent ham personlig, har fått verdifulle kunnskaper om norsk åndsliv fra de eldste tider av ham. Hans verker om runer og om stedsnavn gir oss på mange måter kunnskap om hvordan livet var i vårt land i de første hundreår av vår tidsregning og naturligvis også om livet i følgende tider. ... Hans undersøkelser har alltid gitt viktige resulatater. Overalt hvor den gamle nordiske kultur og nordisk sprog blir studert, er Magnus Olsens undersøkelser uunnværlige.

Magnus Olsen er gravlagt på Ullern kirkegård i Oslo. Tittelen professor er benyttet på gravminnet.

Kjelder

Bibliografi

  • Hedenske kulturminder i norske stedsnavne (1915)
  • Ættegård og helligdom, norske stednavn sosialt og religionshistorisk belyst (1926)
  • Hva våre stedsnavn lærer oss (1934)