Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Det første offentlige bygget han sto bak var [[Bærum rådhus]], som ble tegna i 1913. I 1916 kom så arkitektkonkurransen for Oslo rådhus, der han leverte et utkast sammen med Arneberg. I 1918 ble det annonsert at de to vant konkurransen. I 1919 lagde han så et reguleringsforslag for [[Sandvika]]. Han introduserte her begrepet «Sandvika - den hvite by». Et av hans hovedverk kom også i 1919: [[DFDS]]' rederipalass i [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate 1]] i Oslo. Utforminga gir assosiasjoner til borgarkitektur, med tårn, spir og balkong, et bratt valmtak og kraftig naturstein i første etasje. Dette var den første av hans bygninger som mottok [[Houens diplom]], i 1925. I mellomtiden, i 1924, hadde han fullført [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Kristiania sammen med Arneberg. Rådhuset i Sandvika ble oppført i hvitslemma tegl i 1926, og utvida i 1958. Det ligner på flere måter det opprinnelige utkastet til Oslo rådhus, blant annet med et dominerende klokketårn. Bærum rådhus ble i 1930 tildelt Houens diplom. | Det første offentlige bygget han sto bak var [[Bærum rådhus]], som ble tegna i 1913. I 1916 kom så arkitektkonkurransen for Oslo rådhus, der han leverte et utkast sammen med Arneberg. I 1918 ble det annonsert at de to vant konkurransen. I 1919 lagde han så et reguleringsforslag for [[Sandvika]]. Han introduserte her begrepet «Sandvika - den hvite by». Et av hans hovedverk kom også i 1919: [[DFDS]]' rederipalass i [[Karl Johans gate (Oslo)|Karl Johans gate 1]] i Oslo. Utforminga gir assosiasjoner til borgarkitektur, med tårn, spir og balkong, et bratt valmtak og kraftig naturstein i første etasje. Dette var den første av hans bygninger som mottok [[Houens diplom]], i 1925. I mellomtiden, i 1924, hadde han fullført [[Telegrafbygningen (Oslo)|Telegrafbygningen]] i Kristiania sammen med Arneberg. Rådhuset i Sandvika ble oppført i hvitslemma tegl i 1926, og utvida i 1958. Det ligner på flere måter det opprinnelige utkastet til Oslo rådhus, blant annet med et dominerende klokketårn. Bærum rådhus ble i 1930 tildelt Houens diplom. | ||
Rundt 1930 finner man trekk av en nasjonal [[funksjonalisme]] i Poulssons arbeider. Mens arbeiderboligene ofte hadde blitt behandla med jernvitriol for å få en værbitt overflate, ble veggene nå lysere, det ble mindre ornamentikk og flatene ble enklere. Man finner også noen få eksempeler på en mer klassisk funksjonalisme, som i [[KNA-hotellet]] i Oslo. I 1934 sto han bak [[Toresplassen (Hole)|Toresplassen]] på [[Sollihøgda]], utført i funksjonalismepreget nasjonalromantikk. | Rundt 1930 finner man trekk av en nasjonal [[funksjonalisme]] i Poulssons arbeider. Mens arbeiderboligene ofte hadde blitt behandla med jernvitriol for å få en værbitt overflate, ble veggene nå lysere, det ble mindre ornamentikk og flatene ble enklere. Man finner også noen få eksempeler på en mer klassisk funksjonalisme, som i [[KNA-hotellet]] i Oslo. I 1934 sto han bak [[Toresplassen (Hole)|Toresplassen]] på [[Sollihøgda]] for skipsreder [[Thomas Fearnley (1880–1961)|Thomas Fearnley]] (1880–1961), utført i funksjonalismepreget nasjonalromantikk. | ||
Grunnsteinen til Oslo rådhus ble lagt først i 1931. I mellomtida hadde man gått gjennom en rekke nye utkast, og arkitekturen hadde bevega seg fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Klokketårnet ble forkasta og erstatta av to tårnblokker, og formene ble skarpere definert. Bygningen er, til tross for at arkitekturen i seg er funksjonalistisk, rikt dekorert med billedkunst med historisk innhold. Dette er et eksempel på Poulssons nasjonale funksjonalisme. | Grunnsteinen til Oslo rådhus ble lagt først i 1931. I mellomtida hadde man gått gjennom en rekke nye utkast, og arkitekturen hadde bevega seg fra nasjonalromantikk til funksjonalisme. Klokketårnet ble forkasta og erstatta av to tårnblokker, og formene ble skarpere definert. Bygningen er, til tross for at arkitekturen i seg er funksjonalistisk, rikt dekorert med billedkunst med historisk innhold. Dette er et eksempel på Poulssons nasjonale funksjonalisme. | ||