368
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>'''Malangen kommune''' i [[Troms]] ble opprettet [[1. januar]] [[1871]]. Tidligere var Malangen en del av [[Balsfjord kommune]] men idet Malangen ble opprettet, ble det også overført et område fra [[Lenvik kommune]]. [[1. januar]] [[1964]] ble Malangen innlemmet i [[Balsfjord kommune]] unntatt et mindre område på [[Målsnes]] som ble overført til [[Målselv kommune]]. Innbyggertallet var da 2058 og arealet var 372 km<sup>2</sup>. Malangen hadde kommunenummer 1932. | <onlyinclude>'''Malangen kommune''' i [[Troms]] ble opprettet [[1. januar]] [[1871]]. Tidligere var Malangen en del av [[Balsfjord kommune]] men idet Malangen ble opprettet, ble det også overført et område fra [[Lenvik kommune]]. [[1. januar]] [[1964]] ble Malangen innlemmet i [[Balsfjord kommune]] unntatt et mindre område på [[Målsnes]] som ble overført til [[Målselv kommune]]. Innbyggertallet var da 2058 og arealet var 372 km<sup>2</sup>. Malangen hadde kommunenummer 1932. | ||
Gyldendals konversasjonsleksikon fra [[1933]] omtalte kommunen slik: ''“Malangen, [[herred]] og [[sogn]] i [[Balsfjord prestegjeld]], [[Troms]]. Malangen er et kystdistrikt sørvest for [[Tromsø]] på fastlandet øst for [[Malangen]] og på begge sider av Aursfjord og Nordfjord. Kystene er bratte; fjellene når i nord i Slettind 1117 m.o.h. og i sør i Mårtind 1340 m.o.h., mens landet omkring Nordfjord er et lavere åsland med myrer og småvann.” | Gyldendals konversasjonsleksikon fra [[1933]] omtalte kommunen slik: ''“Malangen, [[herred]] og [[sogn]] i [[Balsfjord prestegjeld]], [[Troms]]. Malangen er et kystdistrikt sørvest for [[Tromsø]] på fastlandet øst for [[Malangen]] og på begge sider av Aursfjord og Nordfjord. Kystene er bratte; fjellene når i nord i Slettind 1117 m.o.h. og i sør i Mårtind 1340 m.o.h., mens landet omkring Nordfjord er et lavere åsland med myrer og småvann.” | ||
Herredet har 4182 mål dyrket jord med 1081 mål åpen aker, 1376 sauer, 1072 storfe, 671 geiter og 154 hester. Bebyggelsen er spredt. Hovednæringsveier er jordbruk og fiskeri; moltemyrer. De største erhvervsgrupper av personer over 15 år: Fiske og fangst 306, gårdbrukere 223, håndverk 25, tjenere og arbeidere ved jordbruk 23, forretningsdrivende 19, industri 17 (1930). | Herredet har 4182 mål dyrket jord med 1081 mål åpen aker, 1376 sauer, 1072 storfe, 671 geiter og 154 hester. Bebyggelsen er spredt. Hovednæringsveier er jordbruk og fiskeri; moltemyrer. De største erhvervsgrupper av personer over 15 år: Fiske og fangst 306, gårdbrukere 223, håndverk 25, tjenere og arbeidere ved jordbruk 23, forretningsdrivende 19, industri 17 (1930).'' | ||
Stemmefordelingen ved stortingsvalget i 1933 og (1930): Det borgerlige samlingsparti 51 (79), [[Bondepartiet]] 24 (37), [[Venstre]] 254 (310), [[Samfundspartiet]] 7, [[Arbeiderpartiet]] 408 (264), [[Norges Kommunistiske Parti]] 15 (5). | Stemmefordelingen ved stortingsvalget i 1933 og (1930): Det borgerlige samlingsparti 51 (79), [[Bondepartiet]] 24 (37), [[Venstre]] 254 (310), [[Samfundspartiet]] 7, [[Arbeiderpartiet]] 408 (264), [[Norges Kommunistiske Parti]] 15 (5). | ||