Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
{{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Mansbachs stiftelse]]''', tidligere ''Mansbachs legat'', ble etablert i [[1987]] av [[Forsvarsdepartementet]] på grunnlag av «Mansbachs legat», og har som formål å forvalte de tillagte eiendommer til beste for [[Fredriksten festning]]. Overskuddet fra stiftelsen brukes til ulike tiltak for forskjønnelse og utvikling av festningen. Direktøren i Forsvarsbygg er styreleder i stiftelsen. | '''[[Mansbachs stiftelse]]''', tidligere ''Mansbachs legat'', ble etablert i [[1987]] av [[Forsvarsdepartementet]] på grunnlag av «Mansbachs legat», og har som formål å forvalte de tillagte eiendommer til beste for [[Fredriksten festning]]. Overskuddet fra stiftelsen brukes til ulike tiltak for forskjønnelse og utvikling av festningen. Direktøren i Forsvarsbygg er styreleder i stiftelsen. | ||
Mansbachs legat ble etablert av kommandant, generalmajor [[Johan Frederich von Mansbach]] i [[1793]], ved at han kjøpte gårdene [[Risum]] og Kongens andel av [[Knardal]]. Disse eiendommene ble før [[1726]] overtatt av Kongen til bruk som hestebeite og slåttemark for Fredriksten festning. Ved en kongelig resolusjon fra 1726 blir så eiendommene overlatt til kommandantembedet «for at forbædre Embedets Indtækter». Kommandantene bruker eiendommene til festningens og eget beste, og deler av gårdene ble forpaktet bort. I [[1764]] ble det gjort forsøk på å avhende gårdene, men dette ble ikke gjennomført. Det var trolig for å unngå nye forsøk i denne retning at Mansbach kjøpte gårdene og etablerte et gavebrev der gårdene tillegges kommandanten ved Fredriksten festning. Uten bruk av disse gårdene ville kommandanten kunne settes i økonomisk forlegenhet, står det i gavebrevet. | Mansbachs legat ble etablert av kommandant, generalmajor [[Johan Frederich von Mansbach]] i [[1793]], ved at han kjøpte gårdene [[Risum]] og Kongens andel av [[Knardal]]. Disse eiendommene ble før [[1726]] overtatt av Kongen til bruk som hestebeite og [[slåttemark]] for Fredriksten festning. Ved en kongelig resolusjon fra 1726 blir så eiendommene overlatt til kommandantembedet «for at forbædre Embedets Indtækter». Kommandantene bruker eiendommene til festningens og eget beste, og deler av gårdene ble forpaktet bort. I [[1764]] ble det gjort forsøk på å avhende gårdene, men dette ble ikke gjennomført. Det var trolig for å unngå nye forsøk i denne retning at Mansbach kjøpte gårdene og etablerte et gavebrev der gårdene tillegges kommandanten ved Fredriksten festning. Uten bruk av disse gårdene ville kommandanten kunne settes i økonomisk forlegenhet, står det i gavebrevet. | ||
Gjennom årene var det mange mindre endringer i eiendommer og detaljer i de ulike avtalene, men ordningen besto i hovedsak uendret til legatet ble omgjort til en stiftelse i 1987, men det fikk først virkning ved kommandantskiftet i 1992. | Gjennom årene var det mange mindre endringer i eiendommer og detaljer i de ulike avtalene, men ordningen besto i hovedsak uendret til legatet ble omgjort til en stiftelse i 1987, men det fikk først virkning ved kommandantskiftet i 1992. | ||
| Linje 11: | Linje 11: | ||
[[Kategori:Fredriksten festning]] | [[Kategori:Fredriksten festning]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1987]] | [[Kategori:Etableringer i 1987]] | ||
{{bm}} | |||