731
redigeringer
m
Satt inn en fotnote
Egil Øygard (samtale | bidrag) m (Satt inn en fotnote) |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Slekt og unge år== | ==Slekt og unge år== | ||
<onlyinclude>Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør | <onlyinclude>Thrane var sønn av kjøpmann og riksbankdirektør David Thrane<ref>'''David Paulsen Thrane''' (født 1780 i Frederikshald, død 1832 i Bragernes) var en norsk bankmann (Wikipedia.org).</ref> og [[Helene Sophie Bull]]. Selv gifta han seg med [[Josephine Thrane|Marie Josephine Buch]] den 11. august 1841. Slekta var en av de mest velstående i Christiania. Formuen stamma fra farfaren [[Paul Thrane]], som hadde drevet stort innen trelast. Men kort tid etter at Marcus ble født hadde faren spekulert vekk formuen, og gjorde underslag på 95 000 spesiedaler i Rigsbanken.</onlyinclude>Han ble fradømt stillinga i 1821, men klarte å betale tilbake med hjelp fra meddirektører og faren. Dermed unnslapp han fengselsstraff; det var på denne tiden fortsatt normalt at man kunne unngå straff utover tap av embetet dersom man dekka opp manko i kassa. | ||
Ettersom andre i slekta hadde godt med penger ble det sørga for Marcus og hans søsken, blant andre [[Henrik Ernst Schäffer]]. I 1831 og 1832 døde hans foreldre, og han fikk en friplass på [[Christiania Borgerskole]] hvor Schäffer var styrer. Deretter fikk han friplass også på [[Oslo katedralskole]], men han fullførte ikke skolen fram til [[examen artium]]. I stedet begynte han som handelsbetjent hos grosserer [[Nicolai Andresen (grosserer)|Nicolai Andresen]]. Han fant seg ikke til rette der, og i 1838 fikk han pass for å reise til [[Hamburg]]. Han planla å livnære seg ved å spille og synge, noe han som flere andre i familien hadde et talent for. Men i Frankrike ble han arrestert som [[løsgjenger]]. Det svensk-norske [[gesandt]]skapet fikk ham løslatt, men han ble sendt tilbake til Norge. I løpet av de rundt seks måneder han var utenlands besøkte han i tillegg til Frankrike også Tyskland, Sveits og Storbritannia. Denne reisa ble viktig for hans videre virke. Det må ha vært her han kom i kontakt med den utopiske sosialismen og den engelske chartistbevegelsen. I Paris ser det ut til at han også kom i kontakt med kristenkommunister. | Ettersom andre i slekta hadde godt med penger ble det sørga for Marcus og hans søsken, blant andre [[Henrik Ernst Schäffer]]. I 1831 og 1832 døde hans foreldre, og han fikk en friplass på [[Christiania Borgerskole]] hvor Schäffer var styrer. Deretter fikk han friplass også på [[Oslo katedralskole]], men han fullførte ikke skolen fram til [[examen artium]]. I stedet begynte han som handelsbetjent hos grosserer [[Nicolai Andresen (grosserer)|Nicolai Andresen]]. Han fant seg ikke til rette der, og i 1838 fikk han pass for å reise til [[Hamburg]]. Han planla å livnære seg ved å spille og synge, noe han som flere andre i familien hadde et talent for. Men i Frankrike ble han arrestert som [[løsgjenger]]. Det svensk-norske [[gesandt]]skapet fikk ham løslatt, men han ble sendt tilbake til Norge. I løpet av de rundt seks måneder han var utenlands besøkte han i tillegg til Frankrike også Tyskland, Sveits og Storbritannia. Denne reisa ble viktig for hans videre virke. Det må ha vært her han kom i kontakt med den utopiske sosialismen og den engelske chartistbevegelsen. I Paris ser det ut til at han også kom i kontakt med kristenkommunister. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
I 1840 tok han examen artium som privatist, og begynte på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]]. Igjen hoppa han av før eksamen, og han begynte nå som privatlærer. I 1841 flytta han til [[Lillehammer]] og starta en privatskole der. Det var der han traff Josephine Buch, som var guvernante hos sognepresten i [[Fåberg]]. De ble kjærester, og hun begynte også å jobbe på skolen som åpna 9. juli 1841. De gifta seg samme år, og de tre første barna deres ble født på Lillehammer. Paret var populære i byen, hvor de blant annet engasjerte seg i musikk- og teaterlivet. Men etterhvert kjølna forholdet til det lokale borgerskapet, og konkurransen fra andre privatskoler ble hard. I mai 1846 var det ikke mulig å drive skolen lenger, og de forlot Lillehammer. | I 1840 tok han examen artium som privatist, og begynte på teologistudiet ved [[Universitetet i Oslo|Det kgl. Frederiks Universitet]]. Igjen hoppa han av før eksamen, og han begynte nå som privatlærer. I 1841 flytta han til [[Lillehammer]] og starta en privatskole der. Det var der han traff Josephine Buch, som var guvernante hos sognepresten i [[Fåberg]]. De ble kjærester, og hun begynte også å jobbe på skolen som åpna 9. juli 1841. De gifta seg samme år, og de tre første barna deres ble født på Lillehammer. Paret var populære i byen, hvor de blant annet engasjerte seg i musikk- og teaterlivet. Men etterhvert kjølna forholdet til det lokale borgerskapet, og konkurransen fra andre privatskoler ble hard. I mai 1846 var det ikke mulig å drive skolen lenger, og de forlot Lillehammer. | ||
Ekteparet Thrane dro til [[Åsgårdstrand]], hvor de åpna en ny privatskole. Etter bare et års tid dro de videre til [[Blaafarveværket]] på [[Modum]], og åpna skole også der. På Modum fikk Thrane se konsekvensene av den økonomiske krisa som inntraff på nært hold. Mange av arbeiderne slet med å få til livets opphold. På samme tid svikta jordbruket. Thrane hadde i Lillehammertraktene også blitt kjent med [[husmann]]sproblematikken. Både i Fåberg og [[Ringsaker]] var det mange husmenn som slet på dårlige plasser. I 1848 flytta familien Thrane til [[Drammen]], og han ble redaktør for | Ekteparet Thrane dro til [[Åsgårdstrand]], hvor de åpna en ny privatskole. Etter bare et års tid dro de videre til [[Blaafarveværket]] på [[Modum]], og åpna skole også der. På Modum fikk Thrane se konsekvensene av den økonomiske krisa som inntraff på nært hold. Mange av arbeiderne slet med å få til livets opphold. På samme tid svikta jordbruket. Thrane hadde i Lillehammertraktene også blitt kjent med [[husmann]]sproblematikken. Både i Fåberg og [[Ringsaker]] var det mange husmenn som slet på dårlige plasser. I 1848 flytta familien Thrane til [[Drammen]], og han ble redaktør for Drammens Adresse<ref>Avis som utkom med sitt første nummer 1. mai 1840, grunnlagt av boktrykker Ole Trondsen Steen (1803-1882) fra Kristiania, utlært hos R. Hviid, som i desember 1839 løste borgerskap i Drammen (utdrag fra Drammen byleksikon).</ref>. På dette tidspunkt slapp han løs sine radikale tanker, inspirert av opplevelser under Europareisa og anspora av nøden han så blant husmenn og arbeidere. Da han fikk høre om februarrevolusjonen i Frankrike skrev han svært radikale ledere i avisa. Den umiddelbare følgen av dette var at abonnenter sa opp avisa, og Thrane fikk sparken. | ||
==Thranerørsla== | ==Thranerørsla== | ||
| Linje 38: | Linje 39: | ||
Vi kan sette opp følgende oversikt over hans virkesteder som fotograf: | Vi kan sette opp følgende oversikt over hans virkesteder som fotograf: | ||
* 1858-1863: [[Oslo]] | *1858-1863: [[Oslo]] | ||
* 1858-1859: [[Kristiansand]] | *1858-1859: [[Kristiansand]] | ||
* 1860 ca-: [[Arendal]] | *1860 ca-: [[Arendal]] | ||
* 1860 ca-: [[Halden]] | *1860 ca-: [[Halden]] | ||
* 1860-: [[Kragerø]] | *1860-: [[Kragerø]] | ||
* 1860-: [[Lillehammer]] | *1860-: [[Lillehammer]] | ||
* 1862-: [[Volda]] | *1862-: [[Volda]] | ||
* 1862-: [[Ålesund]] | *1862-: [[Ålesund]] | ||
* 1863: [[Grimstad]] | *1863: [[Grimstad]] | ||
* 1863: [[Stavanger]], [[Bergelandsgata (Stavanger)|Bergelandsgata]] 8 | *1863: [[Stavanger]], [[Bergelandsgata (Stavanger)|Bergelandsgata]] 8 | ||
* 1863: [[Trondheim]] | * 1863: [[Trondheim]] | ||
| Linje 66: | Linje 67: | ||
I 1949 ble hans levninger flytta til Norge, hvor han ble lagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. [[Halfdan Koht]], som var sentral i å plassere Thrane innenfor arbeiderbevegelsens historie, holdt minnetalen. Thrane har fått gater og plasser oppkalt etter seg en rekke steder i Norge; pr. 2013 er det et tyvetalls ''Marcus Thranes gate/veg'' rundt om i landet (se [[Marcus Thranes gate]]) samt [[Marcus Thranes plass (Halden)|Marcus Thranes plass]] i [[Halden]]. | I 1949 ble hans levninger flytta til Norge, hvor han ble lagt på Æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. [[Halfdan Koht]], som var sentral i å plassere Thrane innenfor arbeiderbevegelsens historie, holdt minnetalen. Thrane har fått gater og plasser oppkalt etter seg en rekke steder i Norge; pr. 2013 er det et tyvetalls ''Marcus Thranes gate/veg'' rundt om i landet (se [[Marcus Thranes gate]]) samt [[Marcus Thranes plass (Halden)|Marcus Thranes plass]] i [[Halden]]. | ||
== Se også == | ==Se også== | ||
*[[Marcus Thrane og kristendommen]] | *[[Marcus Thrane og kristendommen]] | ||
== Fotnoter == | ==Fotnoter== | ||
{{reflist}} | {{reflist}} | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* Tore Pryser: [http://snl.no/.nbl_biografi/Marcus_Thrane/utdypning Marcus Thrane] i ''Norsk biografisk leksikon'' | *Tore Pryser: [http://snl.no/.nbl_biografi/Marcus_Thrane/utdypning Marcus Thrane] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||
* [http://adressesok.posten.no/nb/addresses/search?utf8=%E2%9C%93&q=marcus+thranes Postens adressesøk: Marcus Thranes] | *[http://adressesok.posten.no/nb/addresses/search?utf8=%E2%9C%93&q=marcus+thranes Postens adressesøk: Marcus Thranes] | ||
*{{Preusfotograf|2847|Marcus Møller Thrane}} | *{{Preusfotograf|2847|Marcus Møller Thrane}} | ||
** {{Bonge 1980}} | ** {{Bonge 1980}} | ||
| Linje 87: | Linje 88: | ||
** Erlandsen, Roger: ''Kven fotograferte dei første Volda-prospekta?'', ''Voldaminne'', utg. Volda sogelag, 1985 | ** Erlandsen, Roger: ''Kven fotograferte dei første Volda-prospekta?'', ''Voldaminne'', utg. Volda sogelag, 1985 | ||
** {{Erlandsen 2000}} | ** {{Erlandsen 2000}} | ||
* {{hbr1-1|pd00000000642262|Marcus Thrane}}. | *{{hbr1-1|pd00000000642262|Marcus Thrane}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Thrane, Marcus}} | {{DEFAULTSORT:Thrane, Marcus}} | ||