Marcus Thrane og kristendommen: Forskjell mellom sideversjoner

Øverland skriver, at Thranes forsøk på å opprette en arbeiderforening på Enerhaugen og i Honoratus Hallings menighet i Aker prestegjeld første pinsedag 1850, var foranlediget av Hallings angrep på ham i For Fattig og Riig – og var et svar på Thranes angrep på presteskapet og kristendommen.

Den direkte foranledning til Thranes artikler i Arbeider-Foreningernes Blad nr. 17 og nr. 18 i månedsskiftet april-mai 1850, var det prestemøte som skulle holdes på Lillehammer i juni 1850, hvor man skulle drøfte prestenes forhold til avholdssaken, en del politiske saker samt interne kirkesaker. Bjørklund har betegnet artiklene som et generalangrep på presteskapet og den offisielle kristendom, som av Thrane ble beskrevet som et redskap i de herskendes hender. Prestene ble beskyldt for bevisst å føre folk bak lyset. Thrane var av den oppfatning at det var langt mer presserende å drøfte tidens sosiale spørsmål enn kirkelige ritualer og lignende. Artiklene skapte umiddelbart oppstandelse, særlig i kirkelige kretser, fordi de ble oppfattet som et forsøk på å undergrave samfunnets grunnpilarer og svekke den kristelige tro hos folk. Thrane hadde også tidligere vakt irritasjon i de første numrene av sitt blad, ved  forsøk på å kompromittere prestenes sjelesørgeriske virksomhet.